Foreslår at lekfolk kan avlaste prester med gravferd
DEN NORSKE KIRKE: Den kirkepolitiske grupperingen Bønnelista opplever at gravferd kan ta uforholdsmessig mye tid for prester. Derfor foreslår de at lekfolk kan steppe inn for dem.
– For å opprettholde gudstjenestetilbudet og for å avlaste prestene, mener vi at lekfolk bør ta en del av gravferdene for dem, sier Jo Hedberg, leder i Bønnelista.
Den kirkepolitiske grupperingen opplever at flere prester ikke får arbeidsdagen til å gå opp, og spør: Er gravferdene problemet?
«I noen menigheter blir rundt halvparten av prestenes arbeidstid blir brukt til gravferd. Det er gravferdene som gjør prestens arbeid uforutsigbart og som tar mye av prestenes tid», skriver de i en kommentar på nettsiden sin.
Som en løsning på problemet foreslår de at Den norske kirke ser til Den anglikanske kirke i England, hvor nettopp lekfolk tar seg av en del av begravelsene.
– Der får de et tre ukers kurs fra biskopen, så går de i turnus med prestene, forteller Hedberg, som mener lekfolk bør kunne ha både sorgsamtale i forkant av begravelsen, forrette gravferden og følge opp de pårørende i etterkant.
«Gravferd er en diakonal tjeneste, så hvorfor skal egentlig bare prestene ha disse? Det er også gravferdene prostene gjerne må fordele for å få kabalen til å gå opp. Jesus sier ‘La de døde begrave de døde. Følg du meg’! (Matt 8,22)», argumenterer Bønnelista på nettsiden sin.
– Noe av det viktigste vi gjør
Men forslaget deres faller ikke i god jord.
– Begravelser er noe av det siste jeg som prest er villig til å gi fra meg, for det opplever jeg som noe av det viktigste og mest meningsfulle jeg gjør i min prestetjeneste. Jeg tror også veldig mange av mine kolleger opplever det slik. Det er den største kontaktflaten vi har til folk som ikke går i kirken til vanlig, sier sokneprest i Lambertseter kirke i Oslo, Barbro Schmedling.
Hun påpeker at det er viktig at gravferdene også er kvalitetssikret. Det opplever hun de er i dag med prester som har god kompetanse på sjelesorg, relasjonsbygging og teologi.
– Det er sikkert mange lekfolk som har gode egenskaper og kan gjøre en utmerket jobb, men jeg synes det er viktigere å bruke dem til andre ting. Vi har mer behov for dem i frivillig menighetsarbeid enn til lovpålagte kirkelige tjenester.
Schemdling er likevel ikke helt avvisende til ideen om at andre kan bistå prestene ved gravferd.
– Det kan være naturlig at diakoner forretter noen gravferder. De har masse kompetanse som kunne gått inn i en sånn sammenheng. Også kateketer kan være aktuelle til slike oppgaver.
– Hva opplever du er mest tidkrevende for prester i dag?
– Det er de mange byråkratiske forpliktelsene som stadig vokser, samt treige datasystemer. Det tar mye tid. Så tar det mye tid å følge opp menigheten, men det er jo viktig arbeid som må prioriteres.
– Svært merkelig forslag
Førsteamanuensis i liturgikk, Merete Thomassen, har noen av de samme innvendingene som Schmedling mot Bønnelistas forslag.
– Dette synes jeg er et svært merkelig forslag av flere grunner, skriver hun i e-post til Vårt Land, og utdyper:
– Kirkelige gravferder utgjør folkekirkens bredeste kontaktflate og utgjør stadig 85 prosent av alle gravferder, noe som tilsvarer 35.000. Hvis vi antar at det i snitt deltar tretti mennesker i hver av dem, betyr det at det i løpet av et år deltar mer enn en million mennesker i en gravferd. Gravferdene er derfor en unik mulighet til å møte det brede lag av folkekirken med sjelesorg, liturgi og forkynnelse, mener Thomassen, som er ansatt på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
I likhet med Schemdling har også Thomassen inntrykk av at begravelser er en oppgave prester ikke vil gi fra seg.
– At de fleste prester melder at gravferder er den aller mest meningsfulle oppgaven de utfører, gjør at forslaget fremstår som enda merkeligere. Dette ønsket kommer neppe fra prestene selv.
Kirkelige gravferder utgjør folkekirkens bredeste kontaktflate og utgjør stadig 85 prosent av alle gravferder, noe som tilsvarer 35.000.
Merete Thomassen
– Vanskelig å sammenlikne
Men det aller merkeligste ved forslaget, synes Thomassen, er at Bønnelista påstår at gravferd er en diakonal tjeneste.
– I Alminnelige bestemmelser for gravferd presiseres det at gravferden er en handling av gudstjenestlig karakter. Det utelukker ikke diakonal medvirkning i alle ledd, og i visse tilfeller at diakonen utfører den, men gravferden er prestens ansvar, ikke diakonens, skriver hun.
Skriftlig preken
Forslaget til Bønnelista er en del av deres innspill til debatten om ny kirkelig organisering i Den norske kirke. Den kirkepolitiske grupperingen ønsker en flatere lederstruktur i kirken. Det innebærer at prestene er ansatt i den enkelte menighet, ikke i prostiet som i dag. På den måten vil prestene kunne kunne lede menigheten i tettere samspill med menighetsrådet.
Jo Hedberg mener det er flere oppgaver enn bare gravferd hvor lekfolk kan bistå prestene i tidsklemme.
– I kirken på Færøyene har de gudstjeneste hver eneste søndag i alle kirker. En prest kan gjerne ha tolv forskjellige kirkesteder i sitt virke, men får da hjelp fra lekfolk. Presten lager en skriftlig preken som han holder i én av kirkene, så leser lekfolk opp prestens preken og leder liturgien i de andre kirkene, sier han.
