Flere velger å bli prest som sin andre karriere
UTEN TEOLOGI: Rekordmange uten teologiutdanning blir kvalifisert som prester av Den norske kirke for tredje år på rad. – Er veldig glad for at det finnes en mulighet for folk på min alder, sier nylig godkjent 43-åring.

– Det er noe som jeg har vurdert ganske lenge, og jeg er nå veldig glad og takknemlig for at jeg fikk realisert planene. Jeg har et ønske om bidra inn i Den norske kirke (DNK) som en prest som kan være til stede i menneskers liv på godt og vondt, sier Hanna Barth Hake.
Hun er en av de 21 nye prestene uten teologiutdanning som er godkjent av kirkens evalueringsnemnd. For tredje år på rad ligger det an til ny rekord i antall godkjente kandidater i evalueringsnemnda.
– Jeg er klar over prestemangelen i Norge, og selv om var dette ikke direkte påvirket det personlige valget mitt, gir denne utfordringen likevel ekstra motivasjon til å bidra som prest, sier hun.

Vil jobbe som prest på lang sikt
Siden år 2000 er mer enn 200 blitt kvalifisert til prestetjeneste uten å være teologer. Det finnes ikke oversikt over hvor mange av dem bruker tiden sin på å være prest. For Barth Hake er det usikkert når hun tar på seg prestekjolen.
– Det er for tidlig nå å si akkurat hva jeg skal gjøre i det jeg er ferdig utdannet, men jeg kan absolutt tenke meg å jobbe som menighetsprest etter hvert, sier hun.
Hun jobber nå som daglig leder i Kirkelig Dialogsenter Oslo. Hun har idéhistorie som hovedfag, og har jobbet i ulike kirkelige sammenhenger siden hun ble ferdig med studiene, blant annet i menighet og på prostinivå.
– Det har så vidt jeg vet vært flere unge søkere til teologiutdanningen i det siste, det er veldig bra. Jeg hadde behov for disse årene etter at jeg ble ferdig med studiet for å bestemme meg for å bli prest, og hadde andre viktige oppgaver før dette. Jeg er veldig glad for at det finnes en mulighet for folk på min alder som har lyst til å bli prester, sier 43-åringen.
– Flere velger å bli prest i moden alder
– Vi ser på denne økningen med stor interesse, og registrerer at flere velger å bli prest som sin andre karriere i moden alder. Dette kan blant annet skyldes kirkens rekrutteringsinnsats de siste årene, sier Jørund Østland Midttun, sekretær for evalueringsnemnda.
I vår søkte 18 på grunnlag av tilsvarende kompetanse, og av disse ble 16 godkjent. Biskopene fremmet søknader for sju personer på grunnlag av særlige kvalifikasjoner. Av disse ble fem godkjent.

– Dette er alternative veier til prestetjeneste. Det er først og fremst teologiutdanningen (cand.theol.) som sikrer kompetansen hos prestene. Likevel vil de som har slik alternativ presteutdanning, fungere på lik linje med de andre. Alle som er godkjent av nemnda må i tillegg fullføre et år med praktisk-teologisk utdanning, sier Midttun.
Over 90 prosent av søkerne med mastergrad og omtrent 75 prosent av søkerne som ble foreslått av biskopene, ble godkjent som prester av evalueringsnemnda i de siste årene.
Det er igangsatt et arbeid med revisjon av regelverket for personer med annen utdanning. En sak om slike endringer vil etter planen fremmes for Kirkemøtet i 2022.