Finnes det humanisthumor?
Ideen om en felthumanist, får pressesjefen i Human-Etisk forbund til å humre. Nå skal det forskes på hvilken plass religion har i dagens humor.

Hvordan humor om religion kommer til uttrykk i offentligheten, er blant temaene forskere ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KiFO) skal ta for seg i et nytt forskningsprosjekt.
At religion har fått større plass i offentligheten de siste åra, viser seg også i humor, mener KiFO-forsker Pål Ketil Botvar.
– For 20 til 30 år siden var det ikke mye moro som tok utgangspunkt i livssyn. Du hadde Rolv Wesenlunds feriebiskop Fjertnes og en og annen KLM-sketsj, men det var vel stort sett det, sier Botvar.
Noen omstridte tegninger av en profet, er et eksempel på at forsøk på religiøst betinget humor har fått større plass i offentligheten. Et annet er faunaen av standup-komikere som har poppet opp de seinere år.
– Vi har planer om å undersøke synet på religion og humor i et representativt utvalg av befolkningen. Men vi vil også intervjue utøvere av denne formen for humor, da særlig standup-komikere og karikaturtegnere, forteller Botvar.
LES OGSÅ: – Lun og gjenkjennelig prestehumor
Intern humor
Et annet aspekt KiFO-forskerne vil undersøke, er bruken av humor i ulike trossamfunn.
– Vi er nysgjerrige på hvordan religion brukes internt i ulike fraksjoner. Er det slik at for eksempel jødiske, muslimske eller frikirkelige miljøer har sin egen interne humor? spør Botvar.
Forskeren tror det har blitt større takhøyde for humor i blant annet bedehusmiljøer. Holdningen til ekstern vitsing, skal også under lupen.
– Graden av hårsårhet er også interessant. Er det større aksept for å vitse med religion enn før? Kan humor om religiøse minoriteter virke positivt på integrering?
LES OGSÅ: Humanist har samlet inn 50 ateist-vitser
Treige ateister
Botvar har en annen tese som er klar for empirisk utprøving: Det finnes få gode humanetikervitser og ateister har treig religionshumor.
– Jeg synes vi ler mye og stadig vekk. Det utløses av situasjoner og av det vi observerer eller leser. Humor er ofte noe som oppstår spontant, sier Jens Bruun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk forbund.
Om det finnes en særegen humanetisk humor er han usikker på. Bruun-Pedersen tror humor oppstår ganske uavhengig av tro.
– Men at latter i møte med livssyn er viktig, er det ingen tvil om. Alle som mener å sitte på ubestridelige sannheter må møtes med humor, men selvfølgelig også sakelig kritikk.
Brunn-Pedersen mener humor er et viktig våpen mot dømmende og pompøse representanter for trosretninger. Også i møte med uforsonlige retninger som IS, er humor et nødvendig virkemiddel.
– Når man ser hvor på blodig alvorlig religion kan tas, må den spøkes med. IS må både ironiseres over og lages latter av, sier Bruun-Pedersen.
LES OGSÅ: Avslørende humor
Humanetikerhumor
Bruun-Pedersen tror det ligger noe i Botvars betraktning om at det har blitt aksept for mer humor blant kristne.
– En film som Life of Brian ville aldri blitt sensurert i dag, slik som i 1980. Når det gjelder humor og satire om oss selv, kan vi alle lære mye av jødene. For dem er selvironi et eget felt.
Etter å ha snakket seg varm, kommer pressesjefen på et eksempel på humanetikerhumor.
– Jeg gjenkvitret nylig en vits om en felthumanist, sier Bruun-Jensen og ruller seg gjennom sin rikholdige kvitrestrøm. Han stopper ved 12. januar og resiterer et lite prosadikt:
– Soldater på øvelse ser stjernehimmel / Soldat: Vanskelig å beskrive dette med ord / Felthumanist: Nei, det er bare delvis ionisert gass.
LES OGSÅ: Ikke så gøy