Filadelfia Kristiansand får gjelden redusert med 40 millioner
ØKONOMI: Den kriserammede menigheten Filadelfia Kristiansand har fått gjelden redusert med 40 millioner kroner. Menigheten trenger likevel å refinansiere og hente friske penger, forteller konstituert pressekontakt Lars Agnar Rosten.
På et menighetsmøte søndag kveld i Filadelfia Kristiansand var både menighetens krevende økonomiske situasjon og evaluering av ledelseskulturen i menigheten tema, forteller Lars Agnar Rosten, konstituert pressekontakt for menigheten.
Menighetens aksjeselskap Filadelfia Kristiansand AS var ved årsskiftet i en svært presset økonomisk situasjon. I siste liten fikk menigheten på plass en avtale med kreditorene som gjør at driften inntil videre er sikret. Problemene har sin rot i konferansebygget Q42.
I flere år har landets nest største pinsemenighet slitt med å få en bærekraftig drift av storsatsingen Q42, som kostet til sammen rundt 600 millioner kroner.
Til sammen har signalbygget påført Filadelfia-konsernet en gjeld på 139 millioner kroner. Detaljene som ledelsen framforhandlet med kreditorene 14. januar i år, er foreløpig ikke kjent i sin helhet, men løsningen sikrer dem videre drift, kunne eldsterådet, menighetens øverste organ, melde.
Nå letter altså Rosten noe på sløret.
– Den finansielle løsningen innebærer gjelden til konsernet Filadelfia Kristiansand AS reduseres med 40 millioner kroner, sier han til Vårt Land.
Det var avisen Dagen som først omtalte gjeldsreduksjonen.
– Fremover jobbes det videre med en større kapitalisering og en refinansiering. Hvis det lykkes vil det bidra til å bedre driftsgrunnlaget, sier Rosten.
Lars Agnar Rosten
Få detaljer
Filadelfia har tidligere varslet at de skal selge to eiendommer for å betjene gjelden.
– Hvordan er resten av avtalen konstruert, som gjør at dere reduserer gjelden med 40 millioner?
– Vi kan ikke opplyse på vegne av andre om hvem som har bidratt med hva, sier Rosten.
Kreditor Spareskillingsbanken ønsker ikke å kommentere detaljer.
– Med bakgrunn i taushetsplikten har vi dessverre ikke anledning til å kommentere på forhold om kundeengasjement. Vi kan heller ikke kommentere eventuelle andre parters rolle rundt engasjementet, skriver administrerende banksjef Kenneth Engedal i en e-post til Vårt Land.
Også David Flotve Reme, styreleder og daglig leder i Q42 Næring AS, som eier deler av Q42-komplekset, er ordknapp på spørsmål om hvor mye gjeld de har ettergitt.
– Vi kan bekrefte at størrelsen på total gjeldsreduksjon stemmer. Vi har ikke anledning til å diskutere hvor mye de ulike partene har bidratt med i løsningen, skriver han i en tekstmelding til Vårt Land.
Men for Filadelfias del betyr det nå at de har vesentlig lavere gjeldsgrad. I tillegg har eksterne investorer bidratt med kapital, slik at hovedkreditor Eiendomskreditt framover betjenes, forteller Rosten.
– Det gjør at det er lettere å se for seg en bærekraftig drift i framtiden, sier han.
Men mer penger trengs
Selv om gjelden er redusert med 40 millioner kroner, er det fortsatt behov for å få inn friske penger.
– Fremover jobbes det videre med en større kapitalisering og en refinansiering. Hvis det lykkes vil det bidra til å bedre driftsgrunnlaget, sier Rosten.
– Hvordan ser driftssituasjonen ut nå, begynner dere å se konturene av en bærekraftig drift?
– Nå er heldigvis nedstengningen akkurat åpnet opp og de som arbeider med kongressenteret har full konsentrasjon på å få bygget i drift igjen. Det er stor aktivitet på salgsavdelingen.
Rapport i mars
Den andre delen av agendaen på søndagens menighetsmøte var arbeidet til den såkalte «ad-hoc gruppen», som jobber med å kartlegge utfordringer i menighetens ledelseskultur.
Ad-hoc-komiteen ble nedsatt etter at to pastorer trakk seg fra ledelsen i menigheten før jul. Rosten forteller at ad-hoc-gruppen var med på hele møtet på søndag.
– Leder Sigmund Kristoffersen orienterte om prosessen så langt og fortalte om at de har hatt intervjuer med om lag 20 ansatte og frivillige, i tillegg til alle i lederskapet – de sittende og de to som har gått av.
Han forteller at utvalget også har fått inn skriftlige betraktninger fra andre.
Nå skal gruppen jobbe med å utarbeide en rapport.
– De har målsetting om å levere i midten av mars, og et nytt menighetsmøte er berammet 7. april.
Han forteller at menigheten også vil få en versjon av rapporten, hvor personsensitive opplysninger er utelatt.
– Hvem skal følge opp og ta beslutninger i etterkant?
– Menigheten sammen med sitt lederskap, med rådgivning fra ad-hoc-gruppa, kommer til å ta beslutningene om veien videre.
Hans Christian Paulsen er tidligere journalist i Vårt Land, og jobbet med et bredt stoffområde innen religion, etikk og politikk.
Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land
