Etterlyser egen strømstøtte-ordning for Den norske kirke
STRØMKRISE: KA og Kirkerådet har møtt Kjersti Toppe for å gi innspill til å finansiering av kirkebygg. – Vi ønsker en ordning som bidrar til at vi kan ha aktivitet i DNK på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn, sier avdelingsdirektør Marit Brandt Lågøyr.
– Det er kommunene som har det finansielle ansvaret for drift og vedlikehold av kirkebygg. Det ligger fast. Når det nå har kommet en strømordning til frivilligheten og trossamfunn utenfor DNK, så har det skapt forvirring ute i kommunene. Vi opplever kommuner som tror at kirkelige fellesråd ikke skal få dekket høye strømutgifter, fordi de ikke er en del av ordningen for frivillig sektor, sier Marit Brandt Lågøyr.
Hun er avdelingsdirektør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Onsdag møtte KA kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp).
Her ble det gitt syv konkrete innspill til statsråden for å sikre en parallell støtteordning som likebehandler DNK med andre trossamfunn, og som KA mener er avgjørende for å sikre aktivitet og åpne kirker.
– Etter to år med pandemi er det nå svært viktig at vi sikrer best mulige rammer for aktivitet, samt remobilisering av de 100.000 frivillige som er tilknyttet Den norske kirke, sier Lågøyr.
Forvirring etter frivillighetsstøtten
15. januar skrev Vårt Land om KAs undersøkelse: Nesten halvparten av landets kirkelige fellesråd, 44 prosent, melder i undersøkelsen om «betydelige økonomiske utfordringer» knyttet til strømprisen.
18. januar kom gladmeldingen til det frivillige Norge om at lag og foreninger får en egen strømstøtteordning. Denne ordningen omfattet trossamfunn registrert i Frivillighetsregisteret, men ikke kirkebygg eid av sokn i Den norske kirke. Statsråd Kjersti Toppe understreket at kommunene fikk en økning i frie midler, og dermed hadde ansvar for å følge opp kirkene. Også KA ba kommunene komme på banen.
Men strømstøtteordningen til frivilligheten har ført til misforståelser. Flere steder har det blitt oppfattet som at kommunene ikke trenger å stille opp for fellesrådet i sin kommune, forteller KA.
Lågøyr kjenner til et eksempel der den lokale kirken har fått beskjed om at kommunen ikke gir strømstøtte før regjeringen har oppfordret til dette direkte.
– Det er jo en helt feil forståelse uavhengig om det er strøm eller andre ting det er snakk om. Etter ordningen for frivillighet og andre trossamfunn ble lansert, opplever våre medlemmer at det har vært vanskelig å få gehør for dekning av strømutgifter, sier Lågøyr, og legger til:
– Da mener vi at det er riktig å si at vi trenger en parallell ordning for kirkelig fellesråd som forvaltes av kommunene - det ligger fast.
DNK i andre rekke
– Hvorfor kom ikke DNK i første linje, sammen med de andre trossamfunnene eller frivilligheten i utgangspunktet?
– Vi opplever at arbeidet med strømstøtte har gått fort. Vi så at regjeringen først kom med en ordning kun for frivilligheten. Etterpå, da det kom kritikk, så åpnet de for trossamfunn, men ikke DNK. Vi opplever ikke at det er noe villet politikk å unnta DNK, men vi opplever at det er noen utilsiktede konsekvenser av den ordningen som har kommet, sier hun.
– Er det mulig å gi noe tidsperspektiv for når dette kan bli et fattet vedtak?
– Vi opplever at regjeringen jobber på spreng, og at Toppe tar innspillene fra KA og Kirkerådet på stort alvor, sier Lågøyr.
Cathrine Northug er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.
