En pensjonert fysioterapeut, en felemaker og en tømrer skal sørge for at Agder igjen får stavkirke
STAVKIRKE: Hvis Thune-skipet kan rekonstrueres, kan en ny stavkirke reises, tenker en gruppe ildsjeler i Setesdal. Målet deres er å bygge opp igjen en stavkirke som ble revet for 400 år siden.
– Det er ingen stavkirker igjen, verken i Setesdal eller i hele Agder, var det en som påpekte for mange år siden. Men å sette opp en med offentlige midler, det kunne man bare glemme, forteller Øyvind Jacob.
Han er en av ildsjelene bak byggingen av en ny stavkirke i Setesdal. Pessimismen han møtte da han foreslo å reise en kirke etter middelaldertradisjonen, tente en gnist hos han.
– Når de har klart å finansiere rekonstruksjon av Oseberg og Thune-skipet i Tønsberg, så skal det da være mulig å få reist en stavkirke i Setesdal, sier Jacob.
Det er bortimot 400 år siden stavkirken som sto på Bjørgum i Setesdal ble revet. Få deler av kirken ble bevart. Kun portalene, som står utstilt på i Universitetets oldsakssamling, og en kirkedør som i dag står på et stabbur i Valle, var alt initiativtagerne hadde å gå etter. Men det var før Agder fylkeskommune og Arkeologisk museum i Stavanger sponset en georadarundersøkelse. Den avdekket en stor stavkirke.
– Den har vært noe større enn Borgund. Vi har valgt å bygge en kirke med høyt midtrom slik som Gol, Borgund, Fantoft og Hopperstad.
Og nå står de der i et verksted på Rysstad i Setesdal. En felemaker, en pensjonert fysioterapeut og en tømrer, og bygger på en halvannen meter høy og bred stavkirke. 750 dugnadstimer er lagt ned. De regner med å nå 2000 timer før de er i mål med modellen. Men for å få reist selve kirka må det langt mer tid og penger til.
Vil avholde kurs i stavteknikk
40 millioner kroner er det foreløpige prisestimatet på å få bygge en slik kirke, ifølge Jacob.
– Det er et rundt estimat, så får vi avgjøre hvor mye som skal gjøres på dugnad, forteller Jacob.
Han sier de regner med støtte fra kommunen, fylket og lokale regionråd, banker og private investorer.
I tillegg håper de å kunne videreformidle litt av kunnskapen de tilegner seg underveis.
– Vi vil forøke å samarbeide med lokalt næringsliv, tømrere og restauratører. I tillegg til skoleelever i undervisningssammenheng, og så vil vi kunne ha kurs i steinmuring, redskapsbruk, materialbruk og stavteknikk.
– Når tror du det står en ny stavkirke i Setesdal?
– Vi håper et sted mellom syv og ti år.
HMS-krav møter middelaldertradisjoner
– Det er veldig bra at de legger vekt på tradisjonshåndverket, sier Leif Anker.
Han er seniorrådgiver hos Riksantikvaren og har skrevet boken «De norske stavkirkene». Han tror initiativ som dette kan bidra til å spre kompetansen som trengs for å ta vare på de historiske byggene vi har.
– Hvor komplisert er det å bygge en stavkirke?
– De enkle stavkirkene er relativt enkle konstruksjoner, men når man skal begynne å bygge en kirke med håndmakt er det en omfattende jobb, sier Anker. Han utdyper.
– Vi vet lite om byggemetodene, men det vi kan si med sikkerhet er at de ikke fulgte dagens HMS-krav, sier han og humrer.
En utfordring med bruken av gamle stavkirker, er at oppvarmingen skader malt dekor, ifølge riksantikvaren. Det er ikke et rom som er tilrettelagt for de lange seremoniene.
– Dagens komfortkrav kan ikke ivaretas i en stavkirke, den er iskald om vinteren og kjølig om sommeren. Gudstjenestene gikk ganske raskt unna om vinteren.
Men disse gamle kirkene har sin sjarm, skal man tro Anker.
– Lukten, lydene og lyset inne i disse byggene, hver kirke har sitt særpreg, sier han med andakt i stemmen.
Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.
