Dokumentar stiller spørsmål ved hvem som egentlig begikk Knuby-drapet

– Sara, er det slik at du tok på deg skylden for noen andre? spør serieskaperne Sara Svensson, bedre kjent som «barnepiken» i Knutby.

I HBOs nye dokumentarserie «Knutby – I blind tro» forteller Svensson for første gang offentlig om drapet hun er dømt for å ha begått på Alexandra Fossmo (23) i Knutby.

Etter å ha gått gjennom bevismaterialer og politiavhør, stiller journalistene bak dokumentaren spørsmål om Svensson var den eneste morderen, eller om flere mennesker kan ha vært involvert. Det skriver den svenske avisen Expressen.

Henger ikke sammen

Svensson var 26 år da hun innrømmet overfor politiet i Sverige at hun skjøt Fossmo og en nabo i januar 2004.

I et politiavhør etter hendelsen, forteller hun hvordan anonyme tekstmeldinger gjorde henne overbevist om at det var den eneste riktige måten for henne å motta nåde fra Gud.

– Denne sterke overbevisende følelsen fikk meg til å tenke at Alexandra ville reise hjem til himmelen. Og at det ville skje gjennom meg, sa Svensson i et politiavhør da.

Disse avhørene har journalistene bak dokumentarserien tatt en nøye titt på, samt sett på videoene hvor Svensson forklarer hvordan hun mener drapet og drapsforsøket foregikk.

Noen av omstendighetene i politiets etterforskning av drapet og drapsforsøket sammenfaller ikke med den tekniske etterforskningen, konkluderer journalistene.

Påvirkning fra politiet

I en tjuetre minutter lang rekonstruksjonsfilm, som ble vist i retten, tar Svensson etterforskerne gjennom hendelsesforløpet slik hun mente det hendte. Bak filmen er det imidlertid seks timer med råstoff som aldri ble vist.

I den nye HBO-dokumentaren kommer det blant annet frem at politietterforskerne avbryter Svensson, og stiller spørsmål ved forklaringene hennes mens hun viser, og at de korrigerer henne underveis.

To av skuddene som traff Fossmo, traff henne i hodet. Ifølge den tekniske etterforskningen ble skytevåpenet presset direkte mot hodet, men i rekonstruksjonsvideoen hevder Svensson at hun aldri gikk så nær sitt offer. I stedet stoppet hun mellom en og to meter ifra.

– Jeg kunne ikke være for nær følelsesmessig, og derfor sto jeg her et sted, forklarer hun i videoen.

Statsadvokat Elin Blank, som var ansvarlig for rekonstruksjonen, sier at hun er klar over at Svensson ikke viste i sin gjennomgang det samme som den tekniske etterforskningen viser, men at hun ikke ser noe problem med rekonstruksjonsfilmen som ble vist i retten.

Kriminspektør Bertil Olsson sier derimot at han mener at resten av opptakene viser at etterforskerne påvirker Svensson for mye når de forteller henne hva hun skal gjøre under forklaringen sin.

Ser annerledes ut i dag

På samme tid som avhørene fant sted, gikk Svensson gjennom en rettspsykiatrisk undersøkelse. Den viste at hun på tidspunktet for drapet led av en alvorlig psykisk lidelse som gjorde at hun lett lot seg kontrollere. Det ble også konkludert med at hun hadde et ønske om å tilfredsstille de rundt seg.

– Hvis jeg hadde fått en tekstmelding som sa «skyt deg selv», ville jeg gjort det. Jeg mener det. Jeg eksisterte ikke. Jeg var bare et skall, en robot. Jeg ble så utslettet, sier Svensson i dokumentaren.

Tekniske bevis fra etterforskningen kan, ifølge dokumentaren, tyde på at forklaringen Svensson ga, som også fikk henne dømt, ikke stemte. I dokumentaren avviser Svensson at hun ikke snakket sant i avhørene, men forteller hvilken makt menighetsleder Åsa Waldaus hadde over henne.

Hun forteller om hvor vondt hun hadde det i tiden hun opplevde å bli sett på som «feil». Da Waldau og Svensson møttes i retten i 2004, tok de hverandre i hendene etter at Waldau rakte hånden sin ut til Svensson. Svensson forteller at hun på det tidspunktet hadde ønsket seg en slik bekreftelse i flere år.

– Det var som å få håp i livet. I dag kan jeg se at den hånden betydde at «nå gir jeg deg min hånd, og nå blir du stille om rollen min i denne saken», sier Svensson.

Amalie Vadla

Journalist