Disse partienes velgere tror mest på spøkelser
Ny statistikk avslører at to partier har Norges desidert mest spøkelsestro velgere. Vårt Land etterforsker Mysteriet om KrFs menn.
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er spøkelsespartiene uten sidestykke i norsk politikk. Fersk statistikk fra Kifo levner ingen tvil:
• 40 prosent av KrFs velgere tror at «noen hus og bygninger kan være hjemsøkt av ånder»
• Drøye 37 prosent av Frps velgere tror det samme.
LES OGSÅ: Dronning Silvia: – Det finnes spøkelser
Spøkelsestro er blokkuavhengig
Det er en langt større andel enn i befolkningen som helhet. Hver fjerde nordmann tror på spøkelser.
– Overraskende mange, synes Tore Witsø Rafoss, forsker ved Kifo.
Instituttets tall avslører dessuten at spøkelsestro er blokk uavhengig.
– Etter KrF og Frp følger Senterpartiet, Rødt og Arbeiderpartiet. Troen på hjemsøkte hus følger ikke tradisjonelle politiske skillelinjer, fastslår Rafoss.
Minst spøkelsestro er Venstre-folket, der bare drøye én av ti tror på spøkelser. De fleste andre partiene har en prosentandel på 20-tallet.
Halvparten av befolkningen avviser kategorisk at spøkelser eksisterer. Èn av fire svarer nei, men er usikre. Blant firedelen som tror på spøkelser er 8,7 prosent helt sikre og 17,1 prosent usikre.
Hedmark og Finnmark er «spøkelsesfylkene»
Troen på hjemsøkte hus skriver seg inn i et stort og komplisert livssynslandskap litt på siden av etablerte religioner og livssyn – og som har krav på å bli tatt på alvor.
Vi snakker om folketro og nyåndelighet, som Kifo har kartlagt som del av befolkningsundersøkelsen «Religion 2019».
Finnmark og Hedmark er Norges «spøkelsesfylker». Der tror om lag to av fem at ånder kan hjemsøke bygninger. I motsatt ende av skalaen finner vi Aust-Agder.
– Dette skyldes trolig de to fylkenes tradisjon for folketro, sier Rafoss ved Kifo.
Alder har lite å si for om du tror på spøkelser eller er nyåndelig anlagt. Det har derimot utdanning og kjønn:
• Jo lavere utdanning, desto større er sannsynligheten.
• Blant menn tror 19 prosent på hjemsøkte hus, blant kvinner 33 prosent.
– Det er ikke overraskende. Kvinner er overrepresentert innen både nyåndelighet og religion, sier Rafoss.
Mysteriet om KrFs menn
Hvorfor er akkurat Frps og KrFs velgere så mye mer tilbøyelige til å tro på hjemsøkte hus? Spørsmålet kan tjene som inngangsport til et annet Livssyns-Norge:
– Det er en sterk sammenheng mellom å tro på reinkarnasjon, horoskop, lykkeamuletter, hjemsøkende ånder og det å være lavt utdannet, kvinne og bosatt i mer rurale strøk, sier Rafoss.
Det kan forklare hvorfor langt over halvparten av Frps kvinnelige velgere tror på spøkelser. Men det forklarer ikke det vi kan kalle for Mysteriet om KrFs menn:
– I alle partier tror kvinner mer på ånder enn menn – bortsett fra i KrF, forteller Rafoss.
Nesten halvparten av KrFs mannlige velgere tror på spøkelser. Bare 30 prosent av de kvinnelige gjør det samme. Hvorfor?
LES OGSÅ: En gang var ulven det ondeste av det onde. I dag speiler den skyggesidene i oss selv.
Kristnes tro på ånder
Norsk nyåndelighet vokste fram med 50- og 60-tallets vestlige fascinasjon for «Østens» åndelighet. Det brakte med seg uttrykk som «new age», praksiser som yoga og trosforestillinger som reinkarnasjon, forklarer Rafoss.
Folketroens skapninger, krefter, magi og mennesker med spesielle evner har derimot vært blant oss til uminnelige tider – dels på siden av, dels som et supplement til, dels i konflikt med kristen tro. Ikke helt ulikt forholdet mellom kristendom, nyåndelighet og folketro i dag.
Kifos tall viser at troende er mye mer tilbøyelige til å tro på hjemsøkende ånder enn ikke-troende. Mest utbredt er det blant mennesker med en mindre definert tro. 44 prosent av de som oppgir at de «har en tro, men er ikke kristen» tror på spøkelser. Dette mønsteret går igjen i svarene på mange av Kifos spørsmål om åndelighet (se faktaboks).
Men også kristne er mer tilbøyelige til å tro på hjemsøkte hus – drøye 33 prosent gjør det. Det er derimot ingen forskjell mellom de to ulike typene kristne Kifo skiller mellom:
• «Bekjennende kristne»: De som regner seg som «bekjennende kristne» svarer også at de er svært religiøse. De går mye på kristne møter, er mer teologisk konservative og oftere medlem i en frikirke.
• «Kristen, men ikke bekjennende»: Denne gruppen er dobbelt så stor. Grovt forenklet fanger den opp det brede laget av folkekirkemedlemmer.
LES OGSÅ: Hva kan verdens mest gåtefulle fisk fortelle om deg og meg?
Den maskuline teologiens åndskamp
– Tror disse gruppene på samme typer ånder? Og tror Frps kvinner og KrFs menn på samme ånder? Det vet vi ikke, sier Rafoss.
Men én ting gir muligens en pekepinn, ifølge forskeren. De «bekjennende kristne» oppgir i mye større grad enn andre kristne at de ikke bare er en religiøs, men «en åndelig person». Og i denne velgergruppen på til sammen 12 prosent stemmer tre av ti på KrF.
Her kan muligens løsningen på Mysteriet om KrFs menn ligge gjemt, tror Rafoss, som sammen med kollega Olaf Aagedal har drevet litt kvalifisert spekulasjon.
– I visse deler av Kristen-Norge, oftere i frikirker enn ikke, lever det en kristen tro som er ganske åpen for at det finnes ånder – gode og onde – og at det pågår en åndskamp i verden. Heller ikke Den norske kirke er helt fremmed for dette og har for eksempel ritualer for urolige hus. Så det finnes en kristen tradisjon for ånder, sier forskeren.
En kristen åndelighet kan også vise seg i uttrykk som «fylt av den hellige ånd», i tungetale, samt ulike former for bønn og meditasjon.
– Mitt inntrykk er at noen kristne miljøer har en litt maskulin teologi, som vektlegger denne åndskampen. Kanskje er det flere i KrF som har en slik tro. I så fall tror KrF-mennene på helt andre ånder enn Frp-damene, sier Rafoss.
