Dette forventer tros- og livssynsnorge av den nye ministeren
TRO OG LIVSSYN: Tros- og livssynsaktørene har store forventninger til den nye livssynsministeren Kjersti Toppe (Sp). De vektlegger særlig at de ønsker en samlende og samarbeidsvillig regjering.

– Det livssynsåpne samfunnet er knesatt både i prinsipp og lovform. Det vi skal gjøre nå er å få satt det ut i livet, sier Ingrid Rosendorf-Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
Torsdag ble det klart at Senterpartiets Kjersti Toppe blir barne- og familieminister i den nye regjeringen. Ansvaret for Den norske kirke og hele mangfoldet av livssyn i Norge forblir i departementet og Toppe blir dermed livssynsminister.
– Må settes ut i livet
Ingrid Rosendorf-Joys forteller hun har store forventninger til den nye ministeren, og trekker fram at regjeringsplattformen skal legge til rette for at folk skal få leve ut sin tro eller sitt livssyn, blant annet i institusjoner som sykehjem og fengsel.
– Da har de fått på plass politikken, så nå gjenstår det at den settes ut i livet.

Rosendorf-Joys er ikke sikker på om man vil merke endringen fra Kristelig folkeparti til Senterpartiet særlig godt.
– Det er stor grad av enighet blant partiene på tros- og livssynsfeltet. Alle er opptatt av trosfrihet, både den individuelle og kollektive dimensjonen av det.
Skeptiske til likestillingskrav
Både Rosendorf-Joys og generalsekretær i Norges Kristne Råd Erhard Hermansen ønsker at regjeringen lar den nylig vedtatte tros- og livssynsloven «virke», før det gjøres endringer på den.
– Vi håper at loven får lengre levetid før den eventuelt evalueres og justeres. Det er en god lov som hele sektoren stiller seg bak, sier Hermansen.
Et merkbart poeng i regjeringsplattformen som ble lagt fram tirsdag, er det såkalte likestillingskravet. Det fastslår at det skal være en representasjon på 40 prosent av begge kjønn i styrene i de norske tros- og livssynssamfunnene. Det er et krav som vil påvirke flere tros- og livssynssamfunn, tror STL-lederen.
– Det er ikke fordi de er imot likestilling, men fordi medlemsmassen noen ganger er kjønnsmessig skjevt fordelt, sier Rosendorf Joys, og legger til at det de fleste trossamfunn drives av frivillige.

Også Erhard Hermansen tror flere kirkesamfunn kan få problemer med å oppfylle et slikt krav. Han peker blant annet på at flere menighetsråd i Den norske kirke vil ha problemer med å rekruttere nok menn. Han trekker også fram at dette er et frivillighetsspørsmål.
– Det er frivillighet og frivillig innsats som ligger til grunn for slike verv. Der kan det være variasjoner i ulike perioder på hvilket kjønn som er mest representert.
Hermansen understreker at han ser fram til et tett samarbeid med den nye ministeren.
– Jeg ønsket å være livssynsminister
Kjersti Toppe uttrykker glede og takknemlighet i den nye ministerposten.
– Jeg ønsket å være livssynsminister, og at det ikke skulle bli flyttet vekk til en annen post. Jeg har ikke jobbet så mye med det, men det ligger meg nært. Det er et viktig område som jeg ser frem til å jobbe med, sier hun.
Toppe er kjent med likestillingskravet, og med at kravet kan bli vanskelig å innfri for noen trossamfunn.
– Det er jo slått fast i regjeringsplattformen. Jeg ønsker ikke å tråkke på noen, og ønsker å opptre med respekt for de ulike trossamfunnene, sier hun.
Forbudet mot konverteringsterapi ligger både under hennes post og kulturdepartementet sitt. Hvordan forbudet vil innrettes, er noe hun vil gå nærmere inn på senere.
– Hvor fleksibel kan dere være på dette kravet?
– Jeg kan ikke nok om det skal være unntak her, men plattformen og målsettingen er klar: vi ønsker å sette krav og følge opp. Detaljene må vi komme tilbake til, sier Toppe.
Den norske kirke: – Forutsigbart og med gode rammevilkår
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum har også store forventninger på vegne av Den norske kirke (DNK).
– Regjeringsplattformen er en god plattform for tros- og livssynspolitikken. Her fastslås det at regjeringen skal ha en aktiv livssynspolitikk for et livssynsåpent samfunn. At det skal være forutsigbar og med gode rammevilkår for Den norske kirke. Den legger grunnlag for et viktig samarbeid, sier hun.

Raaum utdyper hva hun mener er et godt samarbeid.
– DNK er en viktig samfunnsaktør, ikke minst i lokalsamfunnet. Vi samarbeider med statlige og lokale myndigheter, og bidrar inn i samfunnet på en god måte.
Til påtroppende statsråd Kjersti Toppe, råder Raaum til dette:
– Husk betydningen av tro og livssyn i og for et samfunn. Jeg vil også peke på den innsatsen DNK gjør over hele landet, i alle lokalsamfunn på alle områder. Vi driver med samskaping på områder som sosialt arbeid, integreringstiltak, kunst og kultur, barn og unge og eldre.
Også i KA, Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, er ordene positive om det kommende samarbeidet:
– Vi er glade for at tros- og livssynsfeltet får en erfaren politiker med et bredt engasjement for kirkelig og ideell sektor som statsråd. Vi ser fram til et godt samarbeid med Kjersti Toppe, sier administrerende direktør i KA, Marit Halvorsen Hougsnæs.
MDN: – En samlende retorikk
Arshad Jamil fra dialog- og paraplyorganisasjon Muslimsk dialognettverk legger vekt på at den nye regjeringen må fremholde en samlende retorikk som ikke virker splittende. Det kan bli utfordrende, mener Jamil.
– Vi ser utfordringer i å holde oss samlet og ikke nære hat-retorikk. Det som er viktig er at politikere også er tydelig i sin tale når en med minoritetsbakgrunn blir diskriminert. Da er det viktig at folk i maktposisjoner tar avstand i stedet for å bare si: «jeg ville ordlagt meg annerledes». Støre har sagt at det bør være et felles oss. Det er ikke vi mot dem. Der må vi unngå splittelse, og vi ser frem til at regjeringen lever opp til det de har sagt.
Jamil snakker om utfordringene knyttet til radikalisering og ekstremisme. Det mener han ikke skjer i moskeen.
– Politirapporter viser at radikalisering ikke skjer i moskeer. Det betyr at man må jobbe på andre arenaer sammen med samfunnsaktører som har hovedansvaret. Vi ser frem til et godt samarbeid sammen med den påtroppende regjeringen.

– Alle skal med
Jamil kommenterer også den nye tros- og livssynsloven som er under høring.
– Her har mottoet vært at alle skal med. Folk skal ikke tvinges med det. Det å drive med påbud og forbud skal regjeringen være for god for.
– Har du noen råd eller tips til Kjersti Toppe?
– Ta lærdommen fra samarbeidet under pandemien videre. Vi har jobbet hardt og i godt samarbeid med myndigheter siden p
andemien brøt ut. Dersom dette samarbeidet som vi hadde kan ivaretas og fortsette videre også i fremtiden, vil vi være enda bedre utrustet ved eventuell en neste krisesituasjon i landet vårt. Vi ser frem til å jobbe tett med også den påtroppende regjeringen, sier Arshad Jamil.