Derfor er skolen et Regnbuefyrtårn: – Vi tar læreplanen på alvor
PRIDE I SKOLEN: Gamlebyen skole er et sertifisert Regnbuefyrtårn, og heiser flagg for mangfold og inkludering, ifølge rektor. Kritiker mener flotte formuleringer dekker over problematisk innhold.
Over hele landet har skoler denne måneden heist Pride-flagget. Noen steder har flagget blitt tatt ned og vandalisert. Mens andre steder, som på Gamlebyen skole i Oslo, har knapt noen hevet et øyenbryn.
For Gamlebyen skole er Regnbuefyrtårn, og var for snart to år siden den første skolen som sluttet seg til dette programmet fra organisasjonen Fri i Oslo og Viken. Så her er det regnbuer både her og der gjennom hele året. Men for sikkerhets skyld: Når skolen denne måneden også har heist regnbueflagget ute i skolegården, gjør de som flere skoler i Oslo har gjort:
De fester flagglinen med strips tre meter over bakken, så man trenger stige for å få flagget ned.
– Vi kan vel kalle det for erfaringsbasert kunnskap, sier rektor Geir Johansen.
– Hvorfor ville Gamlebyen skole bli sertifisert som Regnbuefyrtårn?
– I læreplanen står det at vi skal arbeide for at alle elever skal ha det bra, og for et skolemiljø som fremmer trivsel, læring, helse og utvikling. Så kom dette opp via noen foreldre, og vi så at dette opplegget kunne hjelpe oss til å oppfylle målene i læreplanen.
For å bli sertifisert, må 80 prosent av de ansatte ha vært gjennom et kurs med seks kompetansemål (se faktaboks). Så må arbeidsplassen danne en arbeidsgruppe som lager en handlingsplan som skal sikre et inkluderende skolemiljø. Da kan virksomheten bli regnbuesertifisert for to år.
– Hvilke reaksjoner har dere fått fra ansatte og foreldre?
– Ansatte synes det var fint å kunne bruke tid på dette. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra FAU og foresatte. Så har noen foreldre tatt kontakt og spurt hva det innebærer, og hvorfor skolen heiser regnbueflagget.
– Hva svarer du på det?
– At vi heiser regnbueflagget for å synliggjøre mangfold og inkludering. At vi skal møte folk med respekt og åpenhet, og at både elever, ansatte og foresatte skal kunne føle seg hjemme her. Så snakker vi med elever om at livet og menneskeheten er mangfoldig.
I slutten av aprilskrev Kari-Margrete Rensel Løvgren fra Skien et leserinnlegg i Vårt Land, hvor hun var kritisk til at Gamlebyen skole er Regnbuefyrtårn. Nå har hun besøkt skolen. Les intervju med henne nedenfor.
Styrer etter kompetansemål
På gangen utenfor rektors kontor henger et stativ med brosjyrer på veggen. En av dem er fra organisasjonen Fri og heter Kjønnsmangfold i skolen – tips til lærere og andre skoleansatte. Den oppfordrer blant annet lærere til å utfordre «stereotypiske eller problematiske forestillinger om kjønn» og «unngå kjønnsdelt undervisning med annet det er tungtveiende grunner til å ha det».
Men elevene på Gamlebyen skole lærer ikke noe som ikke kunne vært undervist på en hvilken som helst skole, mener rektor Geir Johansen.
– Det er ikke slik at vi har et fastsatt program som vi skal følge, eller at en organisasjon har utarbeidet et undervisningsopplegg som vi har forpliktet oss på, eller noe slikt. Alt vi gjør er helt innenfor læreplanen.
Kompetansemålene for samfunnsfag slår for eksempel fast at sjuendeklassinger skal «reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk». I naturfag skal fjerdeklassinger «samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene», mens de i norsk skal «reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner».
– Hva gjør det da annerledes å gå på barneskole her enn en annen plass som ikke er i regnbuefyrtårn?
– Kanskje skjer det oftere at bibliotekaren her framhever det noen vil kalle skeiv litteratur, men som egentlig er vanlig barnelitteratur om en oppvekst som er litt annerledes enn det de aller fleste kjenner på. Hvis noen bruker uttrykk som ikke er greie, så skal vi snakke vi om det. Men først og fremst handler det om å tilrettelegge for en kulturendring, og bli bevisste på hvordan vi møter folk, og trygge på at vi er klare til å ta imot alle familier.
– Hvor spesifikt undervises det om seksuelt mangfold?
– Det kommer veldig an på barnas alder. Det finnes forskjellige læreplanmål om identitet, kjønn, seksualitet og familie, og de målene knytter vi oss opp til.
– Men kan dere her lære barna at det finnes sju kjønn, for eksempel?
– Det er ikke et spørsmål jeg har hørt før, så det kan jeg ikke svare på.
Hva betyr regnbueflagget egentlig?
– Noen mener at å oppfordre barn til selv å finne sin kjønnsidentitet, er å pålegge dem en byrde som man ikke skal legge på barn. Hvordan vil du som rektor møte en slik motforestilling?
– Jeg tror ikke det handler om å pålegge noen noe. Det handler om å vise dem at det finnes et mangfold. Når noen opplever kjønn og seksualitet annerledes enn de fleste andre, kan det være greit for dem å vite at det også er helt i orden, sier Geir Johansen.
– Hvert år på denne tiden kommer det en debatt om Pride og regnbueflagget, og hva man egentlig tilslutter seg ved å flagge eller gå i tog. Hva betyr det for dere, og hva betyr det ikke for dere?
– Det handler om likeverd, mangfold, respekt og å motarbeide diskriminering. Altså det samme som opplæringslovens formålsparagraf. Så kan andre tolke flagget annerledes. Men slik går det an å lete rundt bruken av alle mulige symboler – det finnes nesten alltid noe frynsete og rart i ytterkanten.
– Har dere måttet avklare at bruken av regnbueflagget ikke innebærer at dere slutter dere til visse kampsaker – om tema som sexkjøpslov eller kjønnsskifte?
– Nei, som barneskole er vi ikke inne i de debattene der.
– Noen tolker kanskje det at dere har blitt regnbuefyrtårn som del av en kulturkrig og normoppløsning. Kan du forstå at noen kan oppleve det slik?
– Jeg synes det er vanskelig å se at det er det det skal handle om. Det handler om å være et trygt sted å komme til for barn, foresatte og ansatte.
– Normene snus på hodet
KRITISK: Etter et kritisk innlegg om Regnbyefyrtårn, ble Kari-Margrete Rensel Løvgren invitert til Gamlebyen skole. Hun mener flotte formuleringer om inkludering og mangfold dekker over problematisk innhold i undervisningen.
I slutten av april skrev Kari-Margrete Rensel Løvgren fra Skien et leserinnlegg i Vårt Land, hvor hun blant annet var bekymret for at flere skoler nå skulle bli regnbuefyrtårn, som Jar skole i Bærum og Gamlebyen skole i Oslo.
Det neste som skjedde, var at Geir Johansen inviterte henne til skolen. Nå har hun vært på besøk.
– Jeg synes det var et fint møte. Rektor lyttet til mine innvendinger på bakgrunn av det jeg hadde skrevet, sier Løvgren.
Men hun forteller at hun ikke ble mindre bekymret for hva elevene blir påført av skeiv kjønnsideologi. På Gamlebyen og andre skoler som er merket «regnbuefyrtårn», er undervisningen om kjønn mer spisset enn på en vanlig skole, legger hun til.
Så enige ble de ikke.
Det samlede trykket
– Selvfølgelig skal alle føle seg velkommen som de er i skolen. Men det er det samlede påtrykket som blir feil. Å bryte med heteronormen synes å være en gjennomgangstone, hevder hun, med henvisning til Rosa kompetanse sin lærerveiledning og at lærerne der oppfordres til å hjelpe elevene så de bruker uttrykket «gutter, jenter og andre kjønn».
Løvgren mener overordnede formuleringer om inkludering og mangfold dekker over hva lærebøkene formidler til barna. Hun mener dette går langt ut over læreplanen og kompetansemålenes generelle formuleringer, og at budskapet samsvarer mer med det som formidles om kjønn og seksualitet av en organisasjon som Fri, som i følge nettstedet skeivteori.no har vært en premissleverandør til flere skolebøker. Nettstedet som er tilknyttet Kristent ressurssenter har som mål å «eksponere skeiv teori i samfunnet, lovene, skolebøker og annet».
I leserinnlegget trakk Løvgren blant annet fram en formulering fra naturfagsboka Solaris for 3.- 4. trinn: «Kjønnsidentiteten din er din egen tanke om hvem du er (…) Du kan tenke på deg selv som gutt eller jente eller ikke vite helt.»
– Det er fint med opplysninger om at vi er forskjellige, om at noen sliter, og om at vi skal vise respekt for dem. Men som samfunn og skole kan vi ikke snu opp ned på bildet av kjønn og seksualitet.
En historie som gjorde inntrykk
Løvgren forteller om en historie hun har fått fortalt, som har satt inntrykk i henne: Det var om en gutt som lå under dyna si og gråt etter skolen, og sa at han ikke ville bli jente.
– Da er det etter min mening noe fundamentalt galt som ligger i undervisningen. Noe helt annet enn inkludering og mangfold. Det har gått for langt, og det har skjedd fort, sier Løvgren, som oppfordrer foreldre til å følge med på hva som blir undervist av skeiv teori i timene.
– Foreldre vet for lite om dette, fordi skolebøker i mange tilfeller ikke tas med hjem. Det var også noe som forundret meg etter besøket på Gamlebyen skole.
