De nordiske folkekirkene tapte mot staten. Nå har de avgjort om de anker til Høyesterett
ANKESAK: De nordiske folkekirkene krevde tilbakebetalt over 30 millioner kroner i statstilskudd, men har tapt mot staten i to rettsrunder.
«Det er nå besluttet at lagmannsrettens dom ikke vil bli anket til Høyesterett. Den er dermed rettskraftig etter i dag», opplyser advokat Frode Sulland.
Sammen med advokat Henriette Willix har han representert de nordiske (svenske, finske og islandske) folkekirkene i Norge gjennom to rettsrunder.
De nordiske folkekirkene krevde 30 millioner kroner fra staten etter det de mente var manglende utbetalt statsstøtte. I fjor tapte de saken i tingretten, men valgte å anke saken. I februar møttes partene derfor på ny, denne gangen i Borgarting lagmannsrett.
«Lagmannsretten har kommet til samme konklusjon som tingretten, og kan i stor grad slutte seg til tingrettens vurderinger. (...) Anken skal derfor forkastes», het det i dommen.
I dag gikk fristen ut for å anke saken til Høyesterett.
Betydelig reduksjon
Det er årene 2017 til 2019 de nordiske folkekirkene mener staten skylder dem penger for.
Bakgrunnen for saken er at folkekirkene tidligere, etter avtale med staten, har fått lov til å bruke medlemsregistrene fra sine hjemland, slik at de kunne overføre medlemskap når en finne, islending eller svenske flyttet til Norge. Disse medlemmene fikk de så statsstøtte for.
I 2015 vedtok imidlertid Kulturdepartementet at ordningen skulle endres. Siden 2016 har de nordiske folkekirkene i stedet vært nødt til å innhente et aktivt samtykke fra hvert enkelt innflyttet medlem for å motta statsstøtte for dem. For kirkene har vedtaket ført til en betydelig reduksjon i statsstøtte.
Fikk støtte fra Sivilombudet
Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen) har støttet folkekirkenes vurdering av medlemskap, og anbefalte dem i 2018 å gå til søksmål mot staten.
Denne støtten spilte en avgjørende rolle da de nordiske folkekirkene anket tingrettens dom til lagmannsretten.
Sulland forklarer beslutningen om å ikke anke med at det er begrensede muligheter for å nå gjennom med behandling i Høyesterett.
«Det kreves der vanligvis at anken gjelder spørsmål av prinsipiell karakter som har betydning utover den konkrete sak. Ettersom saken gjelder vedtak for mange år tilbake og bare vedrører den særordning som var for DNF, vil avgjørelsen ikke ha en slik rekkevidde», skriver han til Vårt Land.
Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land