Blir kirkepolitiker på fulltid: – Vi har store ambisjoner

– Vi må ruste oss før kirkevalget 11. september neste år, sier leder for Åpen folkekirke (ÅF) Gard Sandaker-Nielsen.

Fra og med i sommer blir han lønnet av organisasjonen for å være leder på fulltid.

– Vi fikk veldig mye ansvar etter kirkevalget for sju år siden. Etter det har vi drevet hele organisasjonen på fritida. Det har vi lyktes godt med, men vi har større ambisjoner, fortsetter han.

– Kan ikke få alt fra det offentlige

Kirkemøtet, Den norske kirkes (DNK) «storting», vedtok i fjor høst å bevilge to millioner kroner til de kirkelige «partiene» som delegatene i Kirkemøtet tilhører. Disse midlene blir fordelt mellom Åpen folkekirke, Bønnelista og Nominasjonskomiteens lister. Nå har Åpen folkekirke vedtatt å bruke midlene på å frikjøpe ledervervet i en 100 prosent stilling.

– Jeg gleder meg til å kunne bruke mer tid og engasjement på Den norske kirke, og få bidra med all den erfaringen og kompetansen jeg har fra både teologistudier, kirken, statsforvaltningen og fra kommunikasjonsbransjen, sier Sandaker-Nielsen, som kommer fra jobben som kommunikasjonsdirektør i Nokut.

Ikke alle er like begeistret for at de kirkelige partiene nå har fått økonomisk støtte. Magne Hersvik sitter i Stavanger bispedømmeråd og er innvalgt fra Bønnelista. Han mener «gavepakker fra det offentlige» kan svekke forpliktelsene mellom medlemmer og kirken.

– Det er noe med det å føle at det er vårt ansvar. Vi oppfordrer medlemmene våre til å støtte økonomisk selv, istedenfor å få «alt» fra det offentlige, sier Hersvik.

Han tror dessuten frivilligheten er sterk nok til å løse de oppgavene som foreligger.

– Det frivillige engasjementet er veldig viktig for mange i kirken. Når det gjelder ønsker om å få gjennomslag for bestemte saker, så mener vi det må komme fra et frivillig engasjement, fortsetter han.

Mener kirkedemokratiet bør styrkes

Gard Sandaker-Nielsen tar denne kritikken med ro.

– De andre grupperingene på Kirkemøtet får bestemme selv hvordan de ønsker å bruke sine midler. Åpen folkekirke har lenge hatt som ambisjon å ha en leder på fulltid, slik at vi kan profesjonalisere, drive kompetanseheving og være tilgjengelige for medlemmene våre, sier han.

Åpen folkekirke-lederen mener det er viktig at partisystemet i Den norske kirke består.

– Jeg tror det er viktig for medlemmene i Den norske kirke at de er informert om de ulike alternativene, og at de som stiller til valg er forpliktet på et program, sier han.

At DNK kan gå tilbake til å kun ha nominasjonskomiteens lister, slik det var frem til 2015, ser han som usannsynlig.

– Det er et behov i kirken for å synliggjøre hvilke verdier og hvilket menneskesyn som ligger til grunn, samt hva vi ønsker å få til i Den norske kirke. Det tror jeg også skaper mer engasjement for demokratiet i kirken, sier han.

Sandaker-Nielsen avviser at «stridsøksa» mellom de kirkelige partiene er begravd etter saken om likekjønnet vigsel i 2017.

– Det handler ikke bare om vigselssaken. Det handler også for eksempel om spørsmål knyttet til kriterier for kristenhet. Vi sier at kriteriet er dåpen og at vi ikke måler tro, men det er andre som opererer med andre kriterier, sier han.

– Kirken må våge å ta stilling

Den påtroppende fulltidspolitikeren mener kirken gjerne kan ta mer ansvar i den offentlige debatten.

– Kirken må være politisk, men kirken skal ikke være partipolitisk. Det vil alltid være spørsmål som kirken bør ha en mening om. Det kan gjelde eksempelvis asylsaker eller arbeid for fred og forsoning. Det finnes jo noen verdier vi bør pushe på for internasjonalt, sier Sandaker-Nielsen.

Han ser for seg at Åpen folkekirke kan brukes som et kirkepolitisk verksted i årene som kommer.

– Vi må våge å ta stilling. Her håper jeg Åpen folkekirke kan brukes som en slags tenketank der vi kan diskutere hvordan Den norske kirke bør utvikle seg og hvilke saker vi bør ta kampen for, sier Sandaker-Nielsen.

Ingvild Kessel

Ingvild Sandnes Kessel er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.