Biskopene er uenige med kirkerådsdirektøren – frykter usikker fremtid
BISPEMØTE: Landets biskoper har et annet syn på kirkelig organisering enn kirkerådsdirektøren. – Det vil være usikkerhet rundt hvem som er arbeidsgiver i en uoverskuelig fremtid, begrunner preses Olav Fykse Tveit.
Hvem skal ha arbeidsgiveransvaret for kirkelige ansatte?
Det er blant de viktigste spørsmålene tilknyttet Den norske kirkes fremtidige organisering. At dagens to arbeidsgiverlinjer bør bli til én, er det enighet om, men akkurat hvor ansvaret skal legges, er ikke Kirke-Norge samstemte om.
Etter at et tidlig forslag om å opprette prostifellesråd fikk laber mottakelse i fjor, måtte Kirkerådet gå nye runder. Kirkerådet har nå vurdert to ulike modeller: Den ene tar utgangspunkt i soknet som arbeidsgiver, den andre i rettssubjektet Den norske kirke (DNK).
At kirkerådsdirektøren foreslår å støtte en modell der arbeidsgiveransvaret er lokalt forankret, tror ikke landets biskoper er den beste løsningen.
– Da vil det være usikkerhet rundt hvem som er arbeidsgiver i en ganske lang og uoverskuelig fremtid. Går man derimot for den andre modellen, er alle ansatte formelt del av Den norske kirke hele tiden, sier preses Olav Fykse Tveit.
Møte-vedtak
Bispemøtet, som var samlet tidligere denne uken, mener den modellen i større grad vil sikre mindre fellesråds videre eksistens.
– Ved modell 2 vil de lokale fellesrådene ha tilgang til ressurser og kompetanse fra regionalt og nasjonalt hold, utdyper Fykse Tveit.
Kirkemøtet har siden 2005 hatt som målsetning å samle arbeidsgiveransvaret. Under ukens møte konkluderte Bispemøtet med at dette i størst grad vil realiseres ved en nasjonal forankring av ansvaret, og at modell to derfor «fremstår som den mest tjenlige for kirken som helhet» – og den som best vil tjene enheten i kirken.
– Med den andre modellen vil det være mange selvstendige arbeidsgivere, og det vil være forskjell på kapasitet, bemerker presesen.
Også for hver enkel ansatt mener Bispemøtet dette er det beste alternativet. De peker på at det i større grad vil sikre likebehandling av alle ansatte.
Lokal vs. sentral
Også Presteforeningens Martin Enstad frykter venting og uvisshet. Han er klar på at landets prester ønsker en nasjonal arbeidsgiverlinje, og mener modellen med lokal forankring vil slå negativt ut for prestene. Han frykter at det utskjelte prostifellesrådet er dratt opp av hatten igjen, og har derfor advart mot å følge kirkerådsdirektørens anbefaling.
– De kan ikke gå inn for en løsning som så opplagt svekker prestetjenesten. Og da er det i prinsippet bare to andre muligheter: En nasjonal arbeidsgiverlinje eller beholde de to arbeidsgiverne slik det er i dag, sa presteforeningslederen til Vårt Land fredag.
Heller ikke fagforbundet teoLOgene er begeistret over forslaget, og hevder at anbefalingen «snikinnfører en prostirådsmodell». I et åpent brev på Facebook skriver det at konsekvensene av forslaget vil innebære «en gradvis overføring av arbeidsgiveransvar for prestene til sokn som frivillig skal finne frem til å slå seg sammen til større enheter».
Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen tar kritikken med knusende ro, og bemerker at hennes innstilling «er lite relevant». Hun har utdypet at forslaget «er å bygge på soknet som rettssubjekt, men likevel be fellesråd om å få til et samarbeid om større enheter».
– Det handler om at prestetjenesten vanskelig lar seg organisere på et lavere nivå enn prostiet, fordi det er få prester. Det må gjøres slik for å legge til rette for ferie og fritid for prestene, uttalte hun til Vårt Land fredag.
At direktøren vil støtte en modell der arbeidsgiveransvaret er lokalt forankret, gleder derimot Nettverk for kirkelige fellesrådsleder.
– Jeg håper definitivt at Kirkerådet følger denne anbefalingen om arbeidsgiveransvaret, sa leder Svein Inge Thorstvedt fredag.
