Bastian (6) og Balder (2) ble «drop-in-døpt»
DROP-IN-DÅP: Forrige helg var det for første gang mulig å møte opp uten avtale for å bli døpt i Den norske kirke i Bergen. For Elisabeth Fonnes, mor til to dåpsbarn, var det en stor opplevelse.
Foran tomme benkerader, mens et annet dåpsfølge spiste kake bak i kirkerommet, ble Balder (2) og Bastian (6) døpt i Årstad kirke i Bergen på lørdag. Guttene, som for anledningen var iført hvite penskjorter, fikk selv være med på å helle vann i døpefonten og å tenne dåpslysene.
Etterpå ble de tørket i pannen av bestemor og tegnet med korsets tegn av prest Maren Tischendorf, før de var klare for muffins og litt løping i midtgangen – med prestens tillatelse.
– Det var veldig kjekt og utrolig rørende, forteller guttenes mor, Elisabeth Fonnes.
Ikke kapasitet
Hun forteller at hun har tenkt på å døpe barna helt siden den eldste av guttene ble født, men at hun ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre det.
– Jeg har sett på det som en overskuddsting å kunne gjøre dette – å samle masse venner og familie, bestille lokaler og alt. Det har vært så overveldende at jeg bare har latt det være, forteller Fonnes.
– Så drop-in-dåp var noe som passet for deg?
– Ja, det var det jeg trengte. Det er enklere, jeg fikk vite det rett før, og da ble det litt «schmock-schmock».
– Lettere for noen med drop-in
Leder for Aksjon dåp, dåpsinitiativet til Bergen kirkelige fellesråd og Bjørgvin bispedømme, Marte Håberg Ottesen, forteller at de har sett behovet for å vise at dåp kan være forskjellige ting.
– Det er ikke alle som har behov for «søndag klokken elleve», med bunad og styr, og kanskje gjør det at de velger ikke å døpe. For noen er det lettere med drop-in, for da kan de ta alt på én dag og ikke trenge å planlegge så mye på forhånd.
Også Ottesen trekker fram at forventningen om en stor fest kan virke voldsom, og at menigheten derfor sørger for å stille med kransekake og kaffe til alle sammen etter at seremonien er gjennomført. Hun understreker imidlertid at det også er familier som møter opp på drop-in-dåp med bunad og fullt dåpsfølge.
Hvis ikke folk blir døpt i kirken, er vi til slutt ingen kirke igjen
Marte Håberg Ottosen
Mer ressurskrevende, men verdt det
Drop-in-dåp ble arrangert for første gang i Trondheim i 2015. Siden da har det også blitt gjort i blant annet Stavanger og Ski. Dette er imidlertid første gang det gjøres i Bergen. Seks av byens menigheter arrangerer drop-in-dåp samme dag, blant annet i Skjold, hvor Marte Håberg Ottesen er prest.
– Det er jo slik at dåpstrenden er synkende i hele Den norske kirke. Det har vi visst en stund, sier Ottesen og fortsetter:
– Koronatiden har også satt sitt preg, for det var mange som ikke fikk gjennomført dåp i den tiden. Da var det flere ting som gjorde at det passet å gjøre en ekstra innsats nå.
Hun forteller at formålet bak Aksjon dåp og drop-in-dåp er å løfte dåp opp på agendaen igjen. De ønsker også å vise at dåpen er for alle og at det er mulig å bli døpt i alle aldre, uavhengig av hvor man måtte befinne seg i livet.
– Er det mer ressurskrevende å arrangere dåp på denne måten?
– Ja, det er det, men det er verdt det, for dåpen er så viktig. Den er så viktig for oss som kirke at vi må legge litt ekstra ressurser i dåpen nå, sier Ottesen og legger til:
– Hvis ikke folk blir døpt i kirken, er vi til slutt ingen kirke igjen.
På en slik dag har Skjold kirke både to prester, diakon, menighetspedagog og kantor på jobb, i tillegg til mange frivillige til stede. Blant de frivillige er det noen som har stått for baking og andre som har stilt som faddere når det har vært behov for det.
– Så da føler jeg at vi drar sammen som menighet, sier presten.
En større fest senere
Elisabeth Fonnes er strålende fornøyd med dåpsseremonien hun og familien fikk i Årstad kirke. I tillegg til henne og guttene, var besteforeldre og en onkel til stede.
Et lite skår imidlertid var imidlertid at de hun hadde sett seg ut som faddere ikke hadde mulighet til å møte.
– De var selvfølgelig ikke tilgjengelige da jeg spurte dem i går. Men da tenker jeg at vi tar en ordentlig fest senere, sier hun.
Når det gjelder dåpsbarnas opplevelse, forteller Fonnes at hun ikke tror de hadde noen forventninger til hvordan det kom til å være.
– De klarte ikke å danne seg et bilde, for jeg tror ikke de har sett noen som har blitt døpt før. Dermed tror jeg det ble en enda større ting for dem, siden den ble enda mer konsentrert rundt dem.
Liv Mari Lia er journalist i Vårt Land og tilknyttet både religions-, debatt-, kultur- og publiseringsavdelingen
