Åpen folkekirke vurderer åremål for biskoper
KIRKEVALGET: Åpen folkekirke sier i sitt forslag til valgprogram at de vil jobbe for å fjerne kravene til ansettelser i kirka.
Åpen folkekirke, den kirkepolitiske lista som fikk flertall av stemmene ved de to foregående kirkevalgene i Den norske kirke (DNK), har nå lansert sitt forslag til valgprogram for høstens kirkevalg. Programmet skal vedtas på landsmøtet 11.–12. mars. Det er en valgkomité som står bak programforslaget.
I programmet forslår de blant annet at kirka ikke lenger kan kunne benytte seg av unntaket i likestillingsloven for å utestenge kvalifiserte søkere med en skeiv identitet, og at alle stillinger skal lyses ut med ei mangfoldserklæring.
– Det handler rett og slett om at kirka skal begynne å behandle folk skikkelig. Det gjør den ikke alle steder i dag, sier Gard Sandaker-Nielsen, som er leder av Åpen folkekirke og har ledet programkomiteen.
I innstillinga foreslår programkomiteen å beholde praksisen med direktevalg til menighetsråd og bispedømmeråd. Sandaker-Nielsen sier at punktet henspiller til at valgordninga fortsatt er et stridstema i folkekirka, og at medlemsdemokrati skal være et bærende prinsipp for Åpen folkekirke.
Videre foreslår komiteen at kirka i framtida skal utpeke biskoper gjennom «et bredt anlagt valg», og at det skal utredes hvorvidt kirkas biskoper skal sitte på åremål. I dag sitter biskopene til de selv gir seg eller går av med pensjon.
Vil fortsatt ha direkte valg
– Vi ønsker at biskopene skal spille ei viktig rolle i kirka, også i framtida. Da mener vi det kan være en god idé å ha en grundig diskusjon om hva som kan gi oss gode biskoper framover.
– Hva vil det si at dere ønsker å velge biskoper gjennom «et bredt anlagt valg»?
– Vi ser for oss ei valgordning som balanserer lokal forankring og nasjonale, overordna hensyn. For eksempel kan de stemmeberettigede i dagens rådgivende avstemming suppleres med medlemmene av Kirkemøtet. Men dette er ikke noe vi har utreda, så det må det eventuelt gjøres en jobb i Kirkerådet.
Vil se på Kirkemøtets sammensetning
I utkastet foreslås det at Åpen folkekirke skal vurdere sammensetninga av Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste organ. På spørsmål om hva som er bakgrunnen for dette punktet svarer listelederen at DNK fortsatt står i en prosess hvor man utvikler en ny organisasjon etter overgangen fra statskirke til selvstyrt folkekirke.
Derfor foreslår programkomiteen en gjennomgang for å se på om det finnes bedre måter å organisere Kirkemøtet på.
– Vi har vedtatt ei rund formulering, og hvis vi hadde hatt tydeligere svar hadde vi også formulert oss tydeligere. Men formuleringa peker mot at vi ser det kan være behov for ei endring. Det er noen prinsipper som bør diskuteres, blant annet hvordan man skal sikre representasjon fra hele landet og hvilken rolle kirkelige ansatte skal spille i Kirkemøtet.
Mer fleksibel gravferdsseremoni
I programforslaget foreslås det også at Åpen folkekirke skal arbeide for at kirka «utvikler sin gravferdspraksis og sikrer etterlatte og sørgende innflytelse over utformingen av den kirkelige gravferdsseremonien».
Sandaker-Nielsen meddeler at det nok finnes en stor bredde i hva organisasjonens medlemmer mener, slik som det gjør i kirka for øvrig. Derfor er også formuleringen ganske rund.
– Muligheten til å påvirke utforminga finnes allerede i dag, og det er viktig å understreke at pårørende og deres ønsker blir ivaretatt på en god måte. Men spørsmålet er om man kan åpne opp for dette i enda større grad enn hva som er tilfelle i dag.
Videre sier han at gravferdsseremonien er et veldig viktig møtepunkt mellom kirka og folket, og Åpen folkekirke derfor vil være med å utvikle kirkas praksis og bidra til at kirka kommer tydelig på banen i et spørsmål som engasjerer mange.
– Her er det viktig at kirka kan møte folks behov og forventninger på en god måte.
Mot diskriminering og grønn profil
Programkomiteen foreslår også at kirka ikke lenger skal kunne benytte seg av unntaket trossamfunn har i likestillingsloven til å utestenge arbeidssøkere som er gift med en av samme kjønn. Alle stillinger skal også lyses ut med ei mangfoldserklæring som oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke.
– Dette handler om å trygge både søkere og dem som allerede er ansatt på at de er velkomne i kirka. Er du kvalifisert for ei stilling i Oslo eller Molde er du også kvalifisert i Stavanger, sier Sandaker-Nielsen.
Han avviser at dette vil være å overkjøre de lokale menighetene, eller en uforholdsmessig forskyvning av makt.
– Den norske kirke er én organisasjon, éi folkekirke. På samme måte som vigselsliturgien fra 2017 gjelder i alle kirker, bør vi også ha én arbeidsgiverpraksis.
Sandaker-Nielsen sier at Åpen folkekirke vil ta ansvar for å sikre et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, og at det ikke kan være opp til hver enkelt arbeidsgiver å foreta en teologisk avveining på hvorvidt noen kan jobbe i kirka eller ikke.
– Det er Kirkemøtet som skal bestemme i overordna spørsmål.
Sandaker-Nielsen viser også til at det nye programforslaget innebærer å understreke kirkas ansvar for klima og rettferdighetsspørsmål, både i samfunnet og i kirka.
– Dette er ikke noe nytt, vi har alltid vært bevisst på det. Men det er nytt at vi vektlegger det så mye. Det handler om at disse spørsmålene har blitt enda viktigere, og at vi må ta folks klimaengasjement og kirkas eget ansvar på alvor.
