Alle med doktorgrad valgt vekk som bispekandidater i Bjørgvin
DEN NORSKE KIRKE: Halvor Nordhaug: – Tyder på at det ikke har blitt vektlagt.
Fredag formiddag ble det klart at Kjersti Gautestad Norheim, Ragnhild Jepsen og Sunniva Gylver står igjen som kandidatene til å overta bispekappen etter Halvor Nordhaug, som gikk av som biskop i Bjørgvin i november.
Dermed er Stephanie Dietrich, Gudmund Waaler og Nils Terje Lunde ute av dansen for denne gang.
Disse tre kandidatene har alle en doktorgrad. At ingen med denne kvalifikasjonen gikk videre har Nordhaug lagt merke til.
– Hva tenker du om at alle de tre kandidatene først og fremst har bakgrunn som menighetsprester?
– Jeg merker meg at de tre som ikke ble med videre alle hadde doktorgrad, og det kan jo tyde på at det ikke har blitt vektlagt av de som har avgitt stemme.
– Sier noe om kunnskapsnivå
Han legger til at man absolutt kan være en godt skolert teolog uten, men sier at doktorgraden likevel sier noe om kandidatens kunnskapsnivå, og ikke minst evnen til å analysere tankemessige utfordringer.
– Absolutt en styrke, men det er menighetserfaring også. Den erfaringen er fundamentalt å ha som en biskop. Med det sagt så vil jeg understreke at jeg også tror de tre som ikke ble med videre ville klart å fylle rollen på en utmerket måte.
Dette er et tema som også ble tatt opp i forbindelse med å finne ny biskop i Hamar tidligere i år. Da gikk kirkeprofessor Hallgeir Elstad ut og mente at kirken i større grad må vektlegge teologisk kompetanse ved bispetilsettinger.
Også her valgte man vekk kandidatene med doktorgrad da man snevret inn til tre gjenværende kandidater.
I dagens bispekollegium er det Olav Fykse Tveit og Kari Veiteberg som har doktorgrader.
Høye bølger
Men det er også andre ting som blir lagt merke til ved kandidatene som har gått videre denne gangen.
Solveig Fiske var biskop i Hamar frem til i høst. Hun er glad for at Bjørgvin nå får sin første kvinnelige biskop.
– Det er historisk, og det viser at de ulike instansene som har stemt på den biskopen de ønsker, men også at de trolig har hatt med seg et kjønnsperspektiv, sier Fiske.
Hun mener dette sier noe om utviklingens som har skjedd, og påpeker at det ikke er lenger tilbake enn i 1993 at det skapte høye bølger da Rosemarie Köhn ble den første kvinnelige biskopen i Den norske kirke.
– Det er viktig å huske! Da diskuterte man om kvinner i det hele kunne fungere i ein slik rolle, sier Fiske.
Også Nordhaug at han synes det er «interessant og gledelig» at den neste biskopen i Bjørgvin uansett vil bli en kvinne.
– Jeg sa jo det lenge før jeg slutta, at jeg trodde at det kunne være bra for bispedømmet, og det er absolutt på tide.
– Hvilke egenskaper mener du at Bjørgvins biskop må inneha?
– Det er vel de samme egenskapene som er nødvendige uavhengig av hvor man tjener. Man må først og fremst være en god åndelig leder, og evne å peke fram en kurs for bispedømmet, sier Nordhaug.
Han mener også at hans etterfølger må være en god forkynner og formidler, og være trygg på å gå inn i det offentlige rom. Og ikke minst også være en god leder for de ansatte i kirken.
– Så må jeg bare spørre: Har du en favoritt?
– Om så jeg hadde hatt det, så ville jeg ikke sagt det til pressen.
– Veldig åpent
Helga Haugland Byfuglien var biskop i Borg fra 2005 til 2011. Hun var også preses i Den norske kirke fra 2010 til 2020.
– Bildet av Bjørgvin har vært at det er ganske konservativt, men vi ser et bispedømme i endring, mener Byfuglien.
Hun syns det er flott at man nå får den første kvinnen i bispesetet i Bergen.
– Det er veldig gledelig. Det viser at både lokale menighetsråd, vigslede ansatte og de med nasjonale stemmer har vært tydelige på at en kvinne stikker seg frem.
Byfuglien legger merke til at det er veldig jevnt mellom de tre gjenværende kandidatene.
– Det er uten tvil tre veldig godt kvalifiserte og dyktige kvinner som går videre, og slik jeg vurderer det er det veldig åpent hvem av dem som blir biskop.
– Ganske ulike personer
Byfuglien mener det er enn viss bredde teologisk blant kandidatene, men at forskjellene ikke er markante på dette området.
– Men slik jeg kjenner dem er de ganske ulike personer.
At Norheim som kom inn i prosessen senere enn de andre kandidatene, via en såkalt «supplerende nominasjon» mener forrige preses viser et engasjement for hennes kandidatur.
– Og at hun har fått så mange stemmer nå kan tyde på at dette har vekket et lokalt engasjement og kanskje har det gjort at flere vil bruke stemmeretten sin, sier Byfuglien.
