Advokat har vurdert begrunnelsen for skolelagsnekt: – Skolen tar feil
SKOLELAG: Begrunnelsen bak Sagatun skules møtenekt holder ikke, mener advokat Øystein Hagen: – Skolen bør legge til rette for at elever skal kunne utøve bønn.
At kristne elever ved Sagatun skule i Balestrand ikke får lov til å holde kristne samlinger i skoletiden, har fått mye oppmerksomhet den siste uken.
Nå mener advokat Øystein Hagen at skolen kan handle i strid med loven. Begrunnelsen skolen gir er i hvert fall ikke god nok, mener han.
Han har vært ansatt i Kunnskapsdepartementet i sju år, hvor han har hatt utdanningsrett og offentlig forvaltning som ansvarsområde. I dag er Hagen ansatt i advokatfirmaet Tveter & Kløvenfjell. Vårt Land har spurt Hagen om å vurdere lovligheten bak Sagatuns møtenekt.
Dårlig begrunnelse
Innholdet og driften av norske skoler er regulert i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, også kalt opplæringslova. I lovens paragraf 9A-10 står at det at skolens ordensreglemant skal gi regler om rettighetene og pliktene til elevene, så langt de ikke på annen måte er nedfelt i loven.
Et forbud mot elevlag, eller mulighet til å nekte elever å møtes i skoletida, er ikke nevnt i ordensreglementet til Sagatun skule. Overfor NRK har kommunedirektør Tor-Einar Holvik Skinlo tidligere angitt opplæringslovas paragraf 2-2, 2-3 og 9-6 som det juridiske grunnlaget bak skolens reaksjon.
Gitt at elevenes samlinger ikke går ut over et forsvarlig skolemiljø eller den opplæringen elevene har krav på, bør skolen legge til rette for at elever skal kunne utøve bønn i skolesammenheng
Øystein Hagen, advokat
De to første paragrafene gir noen generelle føringer for driften av skolen, mens paragraf 9-6 slår fast at reklame «som er egna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke holdninger, adferd og verdier» er forbudt på skolens område.
Advokat Hagen er uenig i at disse lovparagrafene kan brukes til å rettferdiggjøre skolens tiltak.
– Basert på saksopplysningene presentert av journalisten, vurderer jeg det slik at Sogndal kommune tar feil når de anfører at elevenes utøvelse av religion – herunder bønn - i friminuttene på skolen er i strid med opplæringsloven paragraf 2-3, 2-4 og 9-6, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Skolen skal vise respekt
Tidligere har skolen også henvist til at skolen skal være «livssynsnøytral». Dette er imidlertid ikke nedfelt i loven eller noen av forskriftene som regulerer skolen at det gir anledning til å nekte elever å møtes i skoletida.
Advokat Hagen peker på at det, i opplæringslovas paragraf 2-3a, står at «skolen skal vise respekt for elevenes religiøse overbevisninger». Han minner også om at religionsfriheten er en menneskerettighet, og viser blant annet til FNs barnekonvensjon, menneskerettighetsloven, og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
– Dersom kommunens anførsler dreier seg om at elevenes praktisering av bønn er til bry for medelever, har riktig nok skolen et ansvar for å tilrettelegge for et forsvarlig skolemiljø. Gitt at elevenes samlinger ikke går ut over et forsvarlig skolemiljø eller den opplæringen elevene har krav på, bør skolen legge til rette for at elever skal kunne utøve bønn i skolesammenheng», skriver han.
«Har ikke nekta noen å be»
Vårt Land har spurt kommunedirektør Tor-Einar Holvik Skinlo om en kommentar til Hagens vurdering. Han bestrider det han mener er premissene for saken.
– Skolen i Sogndal kommune er livssynsåpen og ingen har, eller vil, nekte noen å be. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i premisset for spørsmålet til Hagen, skriver kommunedirektøren i en e-post.
Han mener heller ikke at skolen nekter elevene å møtes.
– Vi legger til rette for at laget kan møtes etter klokken 14.30, og kan fritt benytte seg av skolebygget da, skriver han i en tekstmelding.
Det vil altså si at elevene får lov til å møtes på skolen etter skoledagens slutt.
Uenig
Vårt Land har forelagt kommunens innvendinger for advokat Hagen.
– Kommunen sier de aldri har nektet noen å be, men at de ikke vil la dem møtes for organisert bønn i skoletiden. Utgjør dette noen forskjell?
– Jeg kan ikke se at de anførte bestemmelser i opplæringslova gir grunnlag for å nekte elevene å samles i friminutter, dersom det er korrekt at skolen ikke har regulert dette i sine forskrifter eller retningslinjer, svarer han.
