13 personer skal gjennomgå kirkens forhold til jøder: – Trenger kritisk selvrefleksjon
RELIGIONSDIALOG: I to år skal relasjonen mellom Den norske kirke og jøder under lupen. Nå håper kirken å lære av sine feil, og bidra til forsoning.
Allerede flere år før den siste tidens skarpe debatt mellom Det Mosaiske Trossamfund (DMT) og Den norske kirke (DNK) så kirken behovet for å gjennomgå forholdet mellom den lutherske kirken og jødedommen med et friskt blikk.
Den tiltakende polariseringen av Israel-Palestina-konflikten, og økende antisemittisme i vesten, er også en del av virkeligheten som har presset behovet frem. Innen høsten 2023 skal et utvalg på 13 personer legge frem en rapport for Bispemøtet og Mellomkirkelig råd (MKR).
«Kirken ønsker å lære av sine feil, være en årvåken deltager i samfunnet og arbeide for et mer rettferdig samfunn med forsoning, tillit og gode relasjoner mellom mennesker» heter det i mandatet. «Kritisk selvrefleksjon», kaller internasjonal direktør i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, utvalgsarbeidet, som stammer fra Kirkemøtets drøfting om religionsdialog i 2016.
– Men det er klart at den siste tidens mediebilde aktualiserer behovet for mer kunnskap om forholdet mellom jøder og kristne, og Den norske kirkes rolle. Utvalget skal se på historien, men blikket skal primært være rettet mot dagens utfordringer, sier Hagen Agøy.
Disse spørsmålene trenger svar
Skal kirken misjonere overfor jøder? Hvordan skal kirken takle kristensionisme? Hvilke verdier har de to religionene til felles? Og hvordan skal kirken balansere forholdet mellom søsterkirker i Palestina med søskenskap med jøder?
Dette er blant spørsmålene utvalget skal gå inn i, både teologisk og praktisk.
– Samtidig som vi må se på religionsforholdet med et kritisk historisk blikk – og svare for tragediene kirken har bidratt til historisk – kan ikke forholdet mellom kristendom og jødedom bare være et konfliktforhold. Det er det ingen som ønsker, eller er tjent med, sier preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit.
Han tar også til orde for å samles om den felles kraften de to religionene utgjøre sammen i verden.
– Å analysere forholdet mellom kristendom og jødedom handler også om å løfte fram de verdier vi deler. Det er viktig i dagens verden, sier preses.
Splittet, men samlet
I en tematikk som lett kan skape polarisering, har oppdragsgiverne vært opptatt av hvordan utvalget er sammensatt. Teologer, samfunnsforskere, historikere, organisasjonsfolk og prester er blant dem som skal jobbe sammen.
– Disse skal speile en stor bredde i kompetanse. Uten at det er utgangspunktet, tror jeg utvalget også representerer en bredde i den dagsaktuelle debatten. Jeg er spesielt glad for at Israelsmisjonen og Caspari-senteret er med, sier Hagen Agøy.
Som tidligere generalsekretær i Kirkenes verdensråd har Olav Fykse Tveit sett kirker i andre land gå inn i dette temaet. I Tyskland fikk dialoggrupper mellom kristne og jøder beskjed om at de ikke fikk si noe om Israel-Palestina-konflikten, for ikke å bli for politisk.
– Resultatet, når man bestemmer hva man ikke kan si noe om, blir at det faktisk blir veldig politisk. Når du sier at forholdet mellom religionene ikke henger sammen med konflikten, har du tatt et politisk standpunkt. Spørsmålene er tett sammenvevd, og derfor skal heller ikke vårt utvalg utelukke dette, sier preses.
I løpet av tiden i Kirkenes verdensråd ble et krevende dialogforhold mellom Kirkenes verdensråd og jødiske parter gjenopprettet – og godt. Det har Fykse Tveit tro på, også i norsk sammenheng.
– Vi har så mye teologisk og verdimessig til felles at vi kan ikke la den betente Israel-Palestina-konflikten hindre oss i å jobbe med det vi har sammen. Den gang tok det tid å gjenopprette tillit, men til slutt ble det konstruktive møter, hvor vi gikk sammen i bekjempelsen av antisemittisme og rasisme, sier preses.
Ruth Einervoll Nilsen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.
