Nordiske naboer kan true vinmonopolet
Helseminister Bent Høie (H) roper varsko og frykter at bare Norge og Sverige kan bli stående igjen med en vinmonopolordning.
Høie ser med stor bekymring på at både Island og Finland nå planlegger så store frislipp av alkoholsalg at det også indirekte kan presse vår eget, hjemlige alkoholmonopol.
• I EØS-landet Island fremmes avvikling av alkoholmonopolet i regjeringserklæringen.
• Finland planlegger å heve grensen for alkoholstyrke i dagligvarebutikken tillate flaskesalg direkte fra puber og restauranter og en lang rekke andre liberaliseringer.
– Denne utviklingen bekymrer meg, sier Høie til Vårt Land.
– Det er selvfølgelig slik at disse landene bestemmer selv. Men det er også sånn at det er de nordiske landene – utenom Danmark – som har stått sammen om å ha en vinmonopolordning. Om endringene som skjer i Finland i virkeligheten undergraver det finske monopolet, vil det bare være Norge og Sverige som står igjen med en vinmonopolordning, sier helseministeren.
LES OGSÅ: Advarer Høie om bioteknologi
Høies forsvarskamp
Etter tilslutningen til EØS i 1994 fikk Norge beholde statsmonopolet på butikksalg av alkohol. Begrunnelsen var helsepolitisk, og lik den aksepten Sverige fikk for å beholde Systembolaget som EU-medlem. For i utgangspunktet er alkoholmonopolene i strid med EUs konkurranselover.
En kontakt med sin finske kollega står på Høies arbeidsplan tidlig denne uken. Han vil også snakke med sin svenske kollega om den nye situasjonen.
– Utviklingen er altså så alarmerende at du går til forsvarskamp?
– Jeg vil ha diskutert dette med nordiske kolleger under det felles ministermøtet vi skal ha her i Oslo i mai.
– Vil du fra norsk side advare landene mot å liberalisere alkoholpolitikken?
– Jeg må i alle fall ta opp den bekymringen Norge har. For hvis endringene øker presset mot det finske alkoholmonopolet, vil det også få konsekvenser for Norge og Sverige.
LES OGSÅ: Blå skilsmisse om Venstres sterkøl
Drinker på «supern»
Den nye regjeringen på Island kom på plass i januar med løfte i programmet om å avvikle alkoholmonopolet innen 2018. Men det finske forslaget som virkelig gjør Høie urolig, ble snekret på forsommeren i fjor. Da besluttet regjeringspartnerne å sende ut et høringsforslag som svekker alkoholmonopolet Alko sin rolle:
• Regjeringen ville øke lovlig alkoholstyrke i dagligvarebutikker opp til 5,5 prosent – uansett hva slags alkohol det er. Dermed kan blant annet typer av «rusbrus» eller ferdigdrinker med innblandet sprit bli hyllevare.
• Restauranter og barer får lov til å selge «take away» av alkohol. Man kan gå innom og kjøpe flasker med hjem. Dermed får finske Alko en faktisk konkurrent.
Liberaliseringspakken inneholder i følge statskringkastingen Yle dessuten utvidelse av Alkos åpningstid til klokken 21.00 og tillate alkoholsalg på utesteder frem til klokken 0400.
LES OGSÅ: Blått ja til alkosjappe hos bonden
En trussel
Høie er mest kritisk til punktet om å selge alkoholflasker som «take away» fra utesteder:
– Etter min vurdering en trussel mot den finske polordningen.
EU har godtatt at nordiske velferdsstater har latt helsepolitikk være begrunnelse for salgsmonopolene. Men smuldrer slike ordninger innenfra, antas de å bli mer krevende å forsvare overfor EU.
Faren for å utfordre Systembolaget var i sin tid årsaken til at den borgerlige allianseregjeringen i Sverige skrinla en plan om å tillate gårdssalg av alkohol. En av konklusjonene i en utredning var at virksomhet fra andre utover Systembolaget, var for risikabelt.
Høie peker på paradokset: En rekke europeiske land beveger seg «i nordisk retning» i alkoholpolitikken, mens land i Norden beveger seg i motsatt retning.
– Og her hjemme står Vinmonopolet sterkere enn noen gang blant politikerne og i de politiske programmene. Det er ikke noe stort rop etter å avvikle dette, sier helseministeren.
Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.
