Lys i mørke hos Støres naboer
Om tre måneder kan Jonas Gahr Støres sosialdemokratiske partilederkollegaer i både Danmark, Finland og Sverige være statsministere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Når Arbeiderpartiet åpner sitt landsmøte torsdag, virker regjeringskontorene langt unna for Støre. I våre naboland Danmark og Finland varsler derimot den politiske meteorologi at velgerne snart vil stemme fram en sosialdemokratisk statsminister.
Det lysner i nord for pressede europeiske arbeiderpartier. De nederlagsdømte sossarna i Sverige kapret regjeringsmakten i januar. Etter fire måneders tautrekking fortsatte Stefan Löfven (61) etter å ha svelget svært mye liberal og borgerlig politikk.
Etter valget til Riksdagen i Finland 14. april ligger det an til at sosialdemokraten Antti Rinne (56) vil kapre statsministertaburetten. Og senest 17. juni blir det valg i Danmark, der mye tyder på at Mette Fredriksen (41) gjenerobrer statsministerens kontor for sitt arbeiderparti. Prisen Fredriksen betaler er imidlertid å høres ut som innvandringskritiske Dansk Folkeparti. Rinne har det lettere og går mer til venstre enn til høyre.
Finsk palmesøndag
Det finske valget er palmesøndag, men regjeringen med blant annet Centerpartiet og Samlingspartiet (Høyres søsterparti) gikk av allerede 8. mars og fungerer som forretningsministerium. Centerns statsminister Juha Sipilä hadde varslet at han ville gå av hvis regjeringen tapte kampen for en stor reform for omsorg kombinert med en helt ny organisering av fylkene, som skulle få økt ansvar.
Privatisering har vært omstridt også på flere andre områder etter nedskjæringer og bråk med fagbevegelsen. På toppen har den blå regjeringen hatt uflaks med skandaler ved private sykehjem, hvor det er avslørt blant annet sterkt kritikkverdig behandling av eldre og økonomisk juks. Det har rammet også prestisjeprosjektet som Sipilä ikke fikk gjennomført.
LES OGSÅ: KrFs svenske suksessøster fosser fram - slår statsministeren i tillit
Matematikk, ikke ideologi
Finland har vært annerledes enn Norge, Sverige og Danmark, som etter annen verdenskrig har hatt ett dominerende stort parti: Sosialdemokratene. Finnene har derimot hatt tre jevnstore partier. Både Centerpartiet, Samlingspartiet og Socialdemokraterna (SDP) har i mange år ligget rundt 20 prosent. To av disse partiene har normalt funnet sammen med noen småpartier og dannet flertall. SDP har ikke hatt statsministeren siden 2003, men har sittet i flere regjeringer siden. I Finland har selv en Ap-Høyre-regjering vært mulig, senest fra 2011 til 2015.
Ifølge tradisjonen innleder lederen for det største partiet regjeringssonderingene, og har en tendens til å lykkes. SDP har nå en uvanlig stor ledelse som Finlands største parti. Det henger først og fremst sammen med tilbakegangen for de to store regjeringspartiene. Disse to 20-prosentspartiene er redusert til 14-16 prosent.
I Aps søsterparti er det flere som drømmer om en rødgrønn flertallsregjering med SDP, De grønne, Vänsterförbundet og kanskje det lille svenske folkepartiet. Disse fire er nær halvpartene av stemmene. Likevel er det like sannsynlig at Centern og Samlingspartiet nullstiller seg så de kan bli med videre i en ny regjering. – I Finland har matematikk vært viktigere enn ideologi, sa professor i statsvitenskap ved universitetet i Helsingfors, Åsa von Schoultz på et møte i Finlands ambassade i Oslo sist uke.
Annerledes i Danmark
Ingen vet nøyaktig når det blir valg i Danmark. Men det må skje senest 17. juni, for det er dagen før det er fire år siden forrige valg. Når statsministeren varsler valg, går det bare rundt tre uker til velgerne skal stemme.
Sentralt står regjeringens ferske helsereform, også her koblet til fylkene. Men i Danmark skal de nedlegges. Det skal gi nærhet lokalt, med flere leger og sykepleiere, sier regjeringen.
– Nei, det gir bare sentralisering, sentralisering, sentralisering, svarer Mette Fredriksen.
LES OGSÅ: Jimmie Åkessons drøm ble virkelighet i hjembyen
Streng innvandring = suksess
I Danmark har velgerne siden 2001 ønsket en stram innvandringspolitikk. Dansk Folkeparti opplever nå for første gang en dramatisk tilbakegang. Partiets suksess og utvikling til stuerent parti skjedde under den borgerlige mindretallsregjeringen med Venstre og De konservative fra 2001 til 2011. Da fikk – enkelt sagt – regjeringen gjennom sin økonomiske politikk mot at Dansk Folkeparti fikk strammere innvandringspolitikk. Tre valg på rad ga en slik løsning.
Etter hvert fulgte Socialdemokraterna luntende etter, blant annet under Helle Thorning- Schmidts ledelse. Hun ble statsminister fra 2011 til 2015. Etterfølgeren Mette Fredriksen har gått enda lengre, og oppfordret høsten 2017 sine partifeller til å samarbeide med Dansk Folkeparti lokalt. Det har slått an i opinionen: Partiet er ikke langt unna 30 prosent. Selv om statsminister Lars Løkke Rasmussen vant søndagens TV-duell mot Fredriksen, ligger hans Venstre ti prosent bak.
«Tenk om. . .»
Når lederne i de nordiske sosialdemokratiske partiene møtes neste gang, kan Støre reflektere rundt de to ordene «tenk om»: Tenk om flertallet i KrF hadde vippet i Knut Arild Hareides favør.