KrFs elendige familiepolitikk
For meg var pappapermen helt avgjørende for at jeg kunne gå tilbake på jobb når jeg ville, og for at sønnen vår fikk god tilknytning til sin far fra starten. Nå ønsker KrF seg fortidas snevre familiepolitikk tilbake.
Anette Trettebergstuen
Familie- og kulturpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet mener pappapermen er bra for mor, far og barn. Dagens ordning, som vi har lagt grunnlaget for gjennom mange tiår med likestillingskamp, sikrer både mor og far selvstendig tid med barnet.
Nå foreslår KrF, med Jorunn G. Lossius i spissen, å fjerne tredelinga av foreldrepermisjonen. Det er dårlig nytt for de kvinnene som ønsker å komme raskere tilbake til arbeidslivet. Det er dårlig nytt for de pappaene som de siste årene har kunnet si til arbeidsgiver, med loven i hånd, at nå tar jeg pappaperm. Men – og det er det aller verste – forslaget er også dårlig nytt for barna, som mister muligheten til å få alenetid og dermed sterk tilknytning til både mor og far i løpet av sine første leveår.
Elendig familiepolitikk
At KrF ønsker seg et samfunn der kvinner er mer hjemme og barna får mindre tid med far, passer godt inn i fortellinga om denne regjeringas likestillingsfiendtlige politikk: For et par år siden solgte Erna Solberg kvinners rettigheter billig for å få med KrF i regjering, og strammet inn abortloven. Neste år utbetales halvannen milliard kroner i kontantstøtte, en ordning som holder kvinner utenfor arbeidslivet og de ungene som hadde trengt det mest, borte fra barnehagen. Barnehage og SFO har blitt dyrere under denne regjeringa, og de kutter i tiltak mot ufrivillig deltid, noe som særlig rammer kvinner. Ap mener at dette er elendig familiepolitikk.
Men familiepolitikk handler om mye mer enn likestilling: Det handler om kampen mot økte forskjeller i samfunnet. De siste årene ser vi at forskjellene i Norge øker, og barna er de som rammes aller hardest. Koronakrisen har vist oss styrken og verdien i fellesskapet. Samtidig er det barn og unge som rammes aller hardest – som mister sosiale møteplasser, undervisning og, for noen, tryggheten de trenger utenfor hjemmet.
LES OGSÅ: Psykiater: «Optimalt at mor får den primære omsorgsrollen det første leveåret»
To inntekter, ikke bare én
Det viktigste vi kan gjøre for at flest mulig barn skal vokse opp i en trygg familie, er å sørge for at foreldrene har en fast jobb med stabil inntekt. En rimelig barnehageplass og trygge skolemiljøer med gode lærere bidrar til utjevning av forskjeller. Barna trenger et aktivitetstilbud der de kan delta på sine egne premisser, enten det er speideren, skrivekurs eller sandvolleyball. Derfor er det god familiepolitikk å la både mor og far kunne jobbe og ta seg av barn - at familiene kan ha to inntekter, ikke bare én.
Derfor er det god familiepolitikk å gi feriepenger til de som nå er arbeidsledige, slik at foreldrene kan være sammen med barna i ferien. Det er god familiepolitikk å gi ungene et måltid på skolen, slik at de som kommer sultne, får muligheten til å henge med når de skal lære gangetabellen eller bøyinga av sterke verb. Det er god familiepolitikk å styrke ordningen med utstyrsbibliotek i kommunene, der alle kan låne sports- og fritidsutstyr gratis, for da kan alle barna være med, ikke bare de som har god råd. Dette er Aps politikk.
Et parti som med troverdighet skal kalle seg et familieparti, må føre en politikk som tar hensyn til barnas beste. Høyreregjeringa har kutta i inntekten til skadde og syke som forsøker å komme tilbake i jobb, kutta støtten til aleneforeldre, kutta i barnetillegget til de uføre, og fjerna retten til feriepenger for arbeidsledige. De gir milliarder i skattekutt til landets rikeste, samtidig som de øker egenandelene: Midt i en pandemi leverer høyreregjeringa med KrF et budsjett der det blir dyrere å være syk! At mor eller far ikke har råd til å gå til legen, går selvfølgelig utover omsorgsevnen, og dermed barna. Det er oppsiktsvekkende at KrF går i bresjen for en slik politikk.
Mangfoldige familier
Et parti som med troverdighet skal kalle seg et familieparti, forstår at familier kommer i ulike former, men at det aller viktigste er barnas trygghet. Lossius trodde hun opplyste meg om noe nytt og overraskende da hun forleden skrev: «Trettebergstuen, jeg har en nyhet til deg: Alle familier er ulike, og det er på ingen måte slik at én løsning passer alle.» Det som er nytt og overraskende, er at Lossius ikke har fått med seg Aps lange kamp for at familier i alle varianter skal få leve gode, frie og trygge liv. Selv er jeg en enslig lesbisk kvinne som har valgt å få en sønn med en homofil venn, så jeg kan skrive under på at én løsning ikke passer alle. Er det noe jeg vet, er det at vi har et mangfold av familier i dagens Norge. Heller ikke det vil KrF anerkjenne, med sin motstand mot rettigheter for LHBTI-foreldre, eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.
Tvert imot ønsker KrF seg tilbake til fortida, der alle valgte likt: der far jobber og mor er hjemme. For kutter man i pappakvoten, slik Høyre og Frp gjorde i 2015, tar far ut mindre permisjon. Det viser tall fra både NAV og fra Danmark. Den gangen advarte et samlet arbeidsliv, fra NHO til LO, om at kuttet ville være et tap for både næringslivet og likestillinga. Et knapt år i regjering med Frp har tydeligvis satt sine spor: Nå ønsker KrF seg fortidas snevre familiepolitikk tilbake.
LES OGSÅ: Vårt Land mener: «KrF bør lytte til sin egen pappaekspert»
Min lille familie
I mitt tilfelle var pappapermen helt avgjørende. Avgjørende for at jeg kunne gå tilbake på jobb når jeg ville, og for at sønnen vår fikk god tilknytning til sin far fra starten. For oss fungerte det så bra med pappaperm at vi valgte å dele permisjonen nesten i to like deler. Vi var heldige som kunne det, og jeg vet at det ikke passer for alle. Det er heller ikke noe jeg mener alle skal gjøre, men å kunne gi far en større del av kaka var naturlig for oss i utgangspunktet, og da det viste seg at jeg og kroppen min også var klar til å gå tilbake til jobb etter seks måneder, så gjorde vi det, og det fungerte veldig fint. Jeg trivdes med korte dager på jobb, og far trivdes hjemme med sønnen vår. Ofte kom de på besøk på jobb for å amme. Resultatet er en liten gutt som er knyttet til både mor og far, som likebehandler oss og trives like godt hos oss begge. Det er så deilig! Og jeg vet at lang pappaperm hadde alt å si for at vi er der vi er i dag.
Et parti som med troverdighet skal kalle seg familiepartiet i 2020, må forstå at vår oppgave som politikere er å legge til rette for at alle familier, uansett form og farge, kan leve trygge, frie og likestilte liv, der far får tid med barnet, og barnet får tid med far. For et familieparti som Arbeiderpartiet er dette en selvfølge – for KrF ser det fremdeles ut til å være vondt å svelge.
LES MER:
• KrF-topp foreslår å fjerne fedrekvoten
• Ut mot forslag i eget parti: «Likestillingen er ikke kommet langt nok ennå – ei heller for pappaer»
