Kan bli Sentrums politikk: Fjerne abortnemnd og liberal asylpolitikk

Dermed begynner ikke bare Sentrums partiorganisasjon å ta form, men også politikken. Det skjer drøye halvåret etter at partiet så dagens lys.

Utkastet presenteres for sentralstyret mandag kveld. Nå venter høring i partiet før Sentrum kan vedta sitt første partiprogram på sitt første landsmøte i mai.

– Nå gleder vi oss til å få inn endringsforslag, sier nestleder Kristin Walstad.

Vårt Land har fått tilgang til deler av programmet.

Foreslår å fjerne abortnemndene

Profiler fra rød side i Kristelig Folkepartis retningsstrid var med på å etablere Sentrum, deriblant Kristin Walstad. I månedene som fulgte meldte flere KrF-ere overgang. Det er derfor knyttet spenning til hvordan partiet vil skille seg fra KrF i konkret politikk. Utkastet tyder på at skillet i abortpolitikken kan bli stort.

Der går Sentrum inn for å beholde grensen for selvbestemt abort ved uke tolv. Men samtidig vil partiet «fjerne abortnemndene og overføre beslutningsmyndigheten til kvinnen selv og hennes fastlege».

Det betyr at Sentrum vil gi kvinnen siste ord fram til grensen for senabort, som går når fosteret antas å være levedyktig. I dag er det ved uke 22.

Abortspørsmålet har en «innebygd motsetning mellom den gravides valgfrihet og verdi» og det ufødte livets verdi, heter det i utkastet. Dagens abortlov er «i hovedsak et godt kompromiss» og fosterets rettsvern skal gradvis øke. Men i siste instans kan bare den gravide foreta avveiningen, mener Sentrums programkomité.

Walstad: KrF har vært for ensporet om det ufødte liv

– Sentrum består av folk med fortid fra mange partier, sier Kristn Walstad, når Vårt Land påpeker at utkastet skiller lag fra hennes gamle parti om abort.

Sentrum ledes av tidligere Ap-byråd i Oslo, Geir Lippestad. Blant medlemmene er folk med bakgrunn fra blant annet MDG og Venstre.

– Jeg står hundre prosent bak denne abortpolitikken, for den balanserer viktige hensyn. Jeg synes KrF har vært veldig opptatt av de ufødte liv, men ikke fullt så opptatt av sosial rettferdighet. Det viser for eksempel den manglende oppfølgingen av likeverdsreformen i regjering. Der har det vært mye fine ord, men skapt lite reell valgfrihet, sier Walstad.

Regjeringens likeverdsreform er ment å gjøre livet lettere for familier som venter barn med sammensatte behov.

– Sentrums syn på reproduktive rettigheter er del av en bred agenda for sosial rettferdighet. Det viktigste er da å tilrettelegge for kvinners genuint frie valg – uavhengig av hva de velger, sier Walstad.

Kan få Norges mest liberale asylpolitikk

Sentrums programkomité leverer også et innvandringspolitisk kapittel av det helt liberale slaget.

– Blir dere Norges mest liberale her?

– Det kan se sånn ut, sier Walstad.

Asylinstituttet skal grunnlovfestes, Dublinavtalen skrotes og Utlendingsnemnda erstattes mer et nytt klageorgan som gir asylsøkere bedre rettssikkerhet og mulighet til å forklare seg.

I utkastet er det politikk som slår rett inn i mye omtalte asylskjebner, slik som Mustafa Hasan sin sak:

• Barn skal ikke kunne «straffes for kriminelle handlinger begått av forelder eller familiemedlem».
• «Norges behandling av enslige mindreårige asylsøkere» de siste 20 årene skal gjennomgås.
• Bruk av midlertidig opphold for barn skal reduseres.
• Barns beste og menneskelige hensyn skal veie tyngre i møte med innvandringsregulerende hensyn.

Flere krav knyttet til familiegjenforening skal lettes på. Antall kvoteflyktninger settes til 10.000 i året.

Slik blir Sentrum på tro- og livssyn

Sentrum har fra starten av sagt at partiet vil bygge på kristne og humanistiske verdier, og at det vil styre etter FNs bærekraftsmål.

«Livssynsåpent samfunn», dialog, og likebehandling av ulike livssyn er stikkord for partiets tros- og livssynspolitikk.

Samtidig går Sentrums utkast inn for å «videreføre Den norske kirke som en grunnlovsforankret folkekirke». Den norske kirke skal dessuten sikres «mulighet til å være en landsdekkende folkekirke».

– Hvordan harmonerer den betoningen med bildet av Sentrum som menneskerettsparti?

– Det er ingen motsetning mellom å bevare Den norske kirke som folkekirke og at vi er for et livssynsåpent samfunn. For oss er hovedsaken å respektere mangfoldet og å ha en aktiv og støttende livssynspolitikk, svarer Kristin Walstad.

– Har ikke direktelinje til Finansdepartementet

Det er Tore Christiansen som leder Sentrums programarbeid. Han er tidligere KrF-politiker og leder i det kristendemokratiske nettverket Drivkraft.

– Ved første øyekast kan deler av politikken i utkastet se dyr ut?

– Som ferskt parti uten en eneste fulltidspolitiker, så har vi ikke en direktelinje inn til Finansdepartementet og ikke samme forutsetning for å regne på hva det vil koste. Derfor har vi valgt en prinsipiell tilnærming. Jeg tror og håper folk skjønner det. Så må vi selvsagt finne en balanse mellom inntekter og utgifter, sier Christiansen.

Programsnekkeren mener riktignok at mange av tiltakene ikke er så dyre. Han mener Sentrums næringspolitikk for grønn omstilling er et eksempel på tiltak som koster på statsbudsjettet nå, men vil lønne seg på sikt.

Andreas W. H. Lindvåg

Journalist