En vei ut av oljen

Tonen var lys på den heller litt mørke, regngrå dagen da den tidligere finansministeren for SV, nå Cicero-direktør, Kristin Halvorsen, åpnet presentasjonen fra Klimaomstillingsutvalget. Oppdraget var å foreslå hvordan oljelandet Norge kan forholde seg til et par store hindringer på veien framover. Alle vet at oljereservene en dag tar slutt. Samtidig har det blitt mer og mer tydelig at energiomstillingen som hele verden holder på med, vil gi Norge store inntektstap.

Arbeidsplasser er truet, velferden kan bli svekket og statsbudsjettene trangere. Skal vi fortsette som før, eller skal vi begynne å lete etter en løsning? Oppdragsgivere var den liberale tankesmien Civita, WWF Verdens naturfond og Norsk klimastiftelse – ifølge Civita-leder Kristin Clemet «en litt vill idé», men som hun gjerne gjentar.

Reodor Felgen

Jeg fikk assosiasjoner til Flåklypa. Jeg så for meg Ludvig som holder seg for ørene og håper faren går over. Kanskje hadde utvalget noe Reodor Felgen-sk over seg. Det kan se umulig ut, men det gjelder å parkere frykten og gå til kildene, bygge på noe vi kan og har, finne løsninger ikke bare for meg og de nærmeste, men også samfunnet.

Oljen, eller eventyret som det også kalles, med Soria Moria-motivet der skatten av gull lyser i det fjerne, har blitt en del av norske folkesjela. Det er fint å ha godt med penger. Det er noe ubehagelig over å snakke om oljepolitikken. For noen står ekstra mye på spill, ikke bare norsk velferd, men egen arbeidsplass eller inntektene til et selskap du har bygd opp over år.

Det er her den løsningsorienterte innstillingen kan spille en rolle. Det er ikke sikkert at Reodor Felgen hadde fikset denne saken, og politikk er vel ikke hans spesialfelt. Men vi trenger innstillingen, at dette er litt spennende, at vi kanskje kan se veier forbi hindringene. Det er ikke helt sikkert at framtida er bare fali'.

Kina og EU

Beskjeden fra utvalget er at det ikke blir bedre av å vente, bare dyrere og verre, også for oljenæringen selv. En av Norges viktigste kunder, EU, sikter mot netto null utslipp i 2050. Nestleder i utvalget, tidligere klima-/EU-minister for Høyre, Vidar Helgesen, trakk fram at også Kina, verdens største kjøper av olje og gass, denne uka sa at landet skal ha netto null utslipp innen 2060.

Helgesen viste også til at fem av seks amerikanske storbanker sier nei til å finansiere oljevirksomhet i arktiske strøk, der det meste av de uoppdagede norske ressursene ligger. Store oljeselskaper har begynt å endre kurs. Lederen for British Petroleum, BP, Bernard Looney, har sagt at framtida ligger i å produsere mindre olje og gass, ikke mer. BP skal kutte produksjonen med 40 prosent det kommende tiåret.

Tidligere finansminister Halvorsen understreket at Norge er oljeavhengig, men at avhengigheten kanskje ikke er så stor som vi tror. I statsbudsjettet for 2020 stod oljevirksomhet for 17 prosent av inntektene. Halvorsen viste også til at oljenæringen selv, på grunn av oljeprisfall, kuttet antall arbeidsplasser fra 230.000 til 140.000, og at det i dag er 24.000 som er direkte ansatt i olje og gass. Det er kanskje mulig å skape næringer som erstatter arbeidsplassene.

Bremser

Utvalget foreslår:

• Det skal ikke tildeles lisenser til nye arealer. Tildelingen skal begrenses til å utvide eller forlenge eksisterende produksjon, fordi det er der risikoen for tap er minst.

• Planer for utbygging og drift (PUD) må bestå en stresstest, ellers blir de ikke godkjent.

• Petroleumsskatten skal gjøres nøytral, det vil si at investeringer som ikke er lønnsomme, ikke lenger skal kunne bli det gjennom skattefradrag.

• Omstillingsavgift på produksjon som skal brukes til klimaomstilling og lavutslippsteknologi.

• Leterefusjonsordningen bør utredes. Ordningen kan øke sannsynligheten for at det investeres i prosjekter som vil være ulønnsomme, og øke den økonomiske risikoen for Norge.

Utvalget understreker at nåværende virkemidler som var ment å øke oljeutvinningen, ikke er de best egnede i den fasen næringen er i nå. Utvalget skriver at insentivene var «moderate» fram til juni 2020. Da kom pandemikrisepakken til oljenæringen. Utvalget mener at med denne pakken ble insentivene for de kommende åtte til ti årene i stedet «meget sterke». Det kan øke sannsynligheten for at ulønnsomme investeringer blir gjort lønnsomme gjennom egne skatteordninger.

Uenig

Stefan Heggelund fra Høyre er et av utvalgsmedlemmene som har tatt dissens på flere punkter, men han mener at analysen blir et viktig grunnlag framover. Civitas Kristin Clemet, en tredje tidligere statsråd som var på plass denne dagen, ser gode muligheter for at noen av forslagene får politisk gjennomslag. Hun er enig i at analysen uansett vil være viktig, særlig siden mange politiske partier nå jobber med sine programmer.

Civita-lederen er også fornøyd med selve konseptet. At det lot seg gjøre å sette såpass tung kompetanse rundt et bord «på en så original måte som dette» og få ut et fullført arbeid på denne måten, inspirerer til gjentagelse, sa hun. Litt som Reodor Felgen.

LES MER:

• Energiforsker: – Sperren for å droppe olje er psykologisk, ikke økonomisk

• Tror oljestopp vil komme brått: – Millennials-generasjonen ser på fossil energi som passé

• Vårt Land: «Har Norge overinvestert i en sektor som er på hell?»