En dåp til statsstøtte?

Maryam Trine Skogen

Teologistudent

Det er hva jeg undersøker i min masteroppgave som jeg skriver i høst. Og jeg er ikke den eneste som lurer på dette. Den norske kirke har i flere år satset på dåpen, som det heter. Den satsingen handler om økt bevissthet gjennom markedsføring og forkynnelse, informasjonsarbeid og praksis rundt mottak til dåp. Vi har sett at folk trenger å bli minnet på at dåpen er tilgjengelig også for voksne. Vi tilbyr drop-in-dåp og kortere katekese. Så blir de døpt til et liv i Kristus, og samtidig et medlemskap i Den norske kirke. Uten en satsning på dåpen, vil medlemstallene fortsette å synke drastisk. Vi trenger medlemmer for å sikre kirkens fortsatte drift etter at staten trakk seg ut som eier, og fortsatte som sponsor.

Dåpsteologi i skammekroken

Men i vår sekulære tid og med en sterk utvikling av praktisk teologi til mer frigjøringsteologi og skapelsesteologi er den gamle arven av klassisk forkynnelse og korsteologi nesten gått i glemmeboka. Eller i skammekroken? Klassiske dogmatiske uttrykk som frelse, fortapelse, dommedag og synd er blitt kategorisert som vanskelige ord, og noe mange velger å ikke snakke så høyt om lenger. Dette henger selvfølgelig sammen med at helvetesforkynnelsen ikke førte noe godt med seg. Å piske moral inn i befolkningen, medførte ikke annet enn traumer og forknytthet med seg. Ingen liker en lunefull og nådeløs Gud hvor himmelens nåløye føles uoppnåelig. Den frelsen vi søker, er et frikort gjennom Jesus. At troen på ham og hans offer, er hva som redder oss. Men trenger vi egentlig å bli reddet?

LES OGSÅ: Aldri før har så mange ungdommer blitt døpt i Den norske kirke

Dåp som tradisjon

Da jeg i fjor bestemte meg for å skrive om dåpsteologi og kommunikasjon om dåp fra Den norske kirke, var det fordi jeg ikke fikk dåpskabalen til å gå opp. Hvis dåpen er inngangen til et liv i Kristus, og et av Dnks sakramenter hvor den treenige Gud helt konkret er til stede, hvordan kan vi da ta så lett på dåpen? Hvorfor vurderer stadig flere foreldre at dåpen kan vente og barnet selv får finne ut hva det ønsker når det vokser opp? Ved å aktivt velge å ikke døpe barna sine er det vanskelig å forstå det annerledes enn at de ikke tror på det kristne dogmet om dåp til frelse eller at de viker unna for å gi barnet en religiøs tilhørighet de selv kanskje ikke anser som nødvendig. De fleste døper av ren tradisjon eller fra forventninger og press fra slektninger. Hvorfor har det blitt slik?

LES OGSÅ: Atle Sommerfeldt: «Bispemøtet ønsker en større samtale om dåp. Nå gir vi ut et hefte»

Heftig debatt om dåpen

Da biskopene tidligere i år forfattet et hyrdebrev til opplesning i gudstjenesten, startet en relativt heftig debatt om dåpen i media. Mange prester anklaget biskopene for å være vage i sin tekst. Er dåpen et rent mysterium vi kun kan prate abstrakt om? Og hva skjer helt konkret i dåpen? Flere teologer har engasjert seg i debatten, og et tema som går igjen er at den luthersk-evangeliske teologien som kirken er tuftet på tildekkes av en moderne språkdrakt. For kirken må tilpasse seg et sekulært samfunn med lunken kristentro.

Jeg forstår at vi har flere teologiske standpunkt og sannheter i vår kirke, men jeg vil verken gå på kompromiss med min tro eller integritet når det gjelder å forvalte ord og sakrament. Dåpen er ikke en kristen navnefest. Det er ikke kun en feiring av livet. Det er ikke bare et medlemskap. Det er et livsforvandlende ritual som kler kandidaten i Jesu drakt, inviterer Den hellige ånd inn til et formende og støttende nærvær gjennom hele livet og som forsegles i deg, som åpner for et liv i helliggjørelse og hvor den døpte aktivt hjelpes av Gud til å stadig komme nærmere Ham. Vi døpes inn til et liv i tro. Troen må næres og vokse, men dåpen er vårt skjold og vår hjelm i en verden med mye ondskap og lidelse.

Unik og nødvendig

Vi kan ikke selge et produkt vi ikke tror er enestående. Eller endre innholdsdeklarasjonen fordi vi trenger økt salg. Det er for mange etterlikninger på markedet til å være bærekraftig som noe halvveis. Den kristne dåpen er unik og nødvendig. Dåpen er en av nådens enorme gaver. Det er den vi tilbyr. Tør vi å si det?

LES MER OM DÅP I DNK: