Dette ber Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk regjeringen gjør mot muslimhat
Islamsk Råd Norge vil at kunnskapen om muslimer skal heves i barnehagene, skolene, læreplanene, lærerutdanningen og politiet.
– Jeg tror ikke politikerne er klar over hvor stor skade hatretorikken gjør. Det sårer veldig mange flere enn man tror, sier Arshad Jamil, styremedlem i Muslimsk Dialognettverk.
Han forteller at Frps utspill om snikislamisering eller bevilgninger til det islamkritiske nettstedet Human Rights Service ikke ble tatt opp på innspillsmøtet – i motsetning til på pressekonferansen etterpå.
LES OGSÅ: Frp og Høyres velgere mest muslimfiendtlige
– Unge muslimer tør ikke ta definisjonsmakten
Det ble derimot hatretorikk mer generelt, både fra politikere og på nettet:
– Vi kan hjelpe politikerne med å forstå hvordan det føles for en 15 år gammel, tredjegenerasjons, muslimsk nordmann å høre sin egen statsråd snakke nedlatende om deres identitet, sier Jamil, som mener regjeringen må gjøre enda mer:
– Unge muslimer tør ikke engasjere seg i samfunnsdebatten, tør ikke ta definisjonsmakten på hva som er en god muslim. For de aller fleste muslimer i Norge ser helt normale ut, oppfører seg helt normalt og har de samme hverdagsutfordringene som alle andre.
LES OGSÅ: Torbjørn Røe Isaksen (H) mener muslimhat er en sikkerhetstrussel
Vil ha storstilt kompetanseløft
Både Muslimsk Dialognettverk (MDN) og Islamsk Råd Norge (IRN) overleverte forslag til tiltak på møtet. Sentralt for begge var kompetanseheving og kunnskap.
– Vi overleverte konkrete, målbare tiltak. Vi ønsker for eksempel et stort kunnskapsløft i barnehagene, skolene, læreplanene, læreutdanningene og politiet, sier IRNs leder, Abdirahman Diriye.
IRN ønsker også en ordning med muslimske veivisere etter modell fra de jødiske veiviserne.
LES OGSÅ: Høyre-topp ber Erna Solberg om handlingsplan mot muslimhat
Foreslår arbeidsgruppe for å definere muslimhat
Mange begrep er i omløp i denne debatten – muslimfiendtlighet, muslimhat, islamhat, islamofobi. Diriye forteller at IRN ba regjeringen sette ned en egen gruppe for å definere hva de faktisk snakker om.
– Det er en stor debatt med svært delte meninger, vil du ha en slags norsk definisjon?
– Det viktigste er at man skal kunne kjenne seg igjen i det. Når man snakker om antisemittisme er det veldig klart hva det går ut på, sier Abdirahman Diriye.
