Den ukule solidariteten
Det er OK å være solidarisk i miljø- og flyktningspørsmål, bare jeg får kjøpe IPA akkurat når jeg har lyst.
Alle barn har rett til en hvit jul, sto det på plakaten til mannen utenfor nærbutikken vår. Han ville ha forpliktende underskrifter på et opprop om alkoholfri julefeiring.
Det står respekt av folk som skriver under. Alkohol er ikke bare årsaken til et av verdens største helseproblemer. Det er også grunnen til at uttallige barn gruer seg til jul. De sosiale problemene som følger i kjølvannet av alkoholmisbruk er tragiske.
Likevel er det et spørsmål om slike symbolske aksjoner virker. De som skriver under er neppe i faresonen. De som er avhengig av høy promille for å få julestemning passerer avholdsstanden med blikket festet på et punkt langt borte.
LES MER: Bestemte seg for å stå fram som alkoholiker for å få kontroll på egen historie
Konkrete tiltak
Skal vi snakke om virkelig solidaritet, må vi snakke om konkrete reguleringstiltak. Det finnes omfattende dokumentasjon for at statlige monopol er et svært effektivt virkemiddel for å forebygge alkoholproblemer.
Dersom alkoholsalget ble flyttet til vanlige butikker, ville man i Sverige fått 37 prosent høyere konsum, 2.000 flere alkoholrelaterte dødsfall og 20.000 flere voldsepisoder, viser undersøkelser. Alt tyder på at tallene ville lignet på dette i Norge, ifølge regjeringens stortingsmelding om rusmidler i 2012.
Prøv å si det til en IPA-elsker på Grünerløkka. Selvsagt vil han være solidarisk. Miljøsolidaritet hører med til imaget. En liberal flyktningpolitikk er også viktig, selv om det krever at alle gir litt.
LES MER: Paal Andre Grinderud er overbevist om at nei til åpent pol på julaften var et bønnesvar
Men selv i de kretsene har solidariteten en grense. Den går ved muligheten til å få kjøpe IPA-øl med 7 prosent på butikken. Da hjelper det ikke engang at Verdens helseorganisasjon fastslår at redusert tilgjengelighet er blant de viktigste virkemidlene mot skadelig alkoholbruk.
Da partiet Venstre i helgen foreslo å åpne for salg av sterkøl i butikken igjen, understreket stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn betydningen av at forbrukerne får et bedre utvalg øl uten at de må «ta turen mellom brennevinshyllene man finner i Vinmonopolets butikker».
Spørsmålet er om solidariteten med alkoholofrene og deres pårørende er enda viktigere enn dette hensynet.
LES MER: Frykter ville julebordtilstander
Solidaritetsimage
Solidaritet er ikke bare å gjøre felles sak med svake, undertrykte og utsatte. Det kan også være et image man kan pynte både seg og selvbildet med.
Noen ganger er solidariteten ekstra synlig, som når man går i fakkeltog for utsatte grupper. Da kan også sjansen være stor for at innsatsen munner ut i tiltak som får konkret betydning. Det gir en høy selvbildeeffekt.
Andre ganger er sammenhengen mellom solidariteten og resultatet litt vanskeligere å få øye på. Et eksempel på det er nettopp debatten om sterkøl i butikken. Litt høyere alkoholprosent er jo ikke så dramatisk, polet må nok ikke legge ned av den grunn. Dessuten ser vi sjelden ansiktet til den som behøver solidariteten, vedkommende er ofte bare et tall i en statistikk.
Men solidariteten kan være minst like viktig i slike saker.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Klam moralisme
Dessverre er det bare KrF som kjemper hardt i denne saken. For noen betyr det at engasjementet får en smak av kristenmoralisme. Og er det noe man ikke kan pynte seg med, er det kristenmoralisme.
Du så det i reservasjonssaken. De færreste fikk med seg at KrFs kamp handlet om en prinsipiell kamp for samvittighetsfrihet som samfunnet ville tjene på i framtiden. I stedet ble saken tolket som klam kristenmoralisme. Motstanden ble massiv.
Det kunne fort blitt slik i debatten om søndagsåpne butikker også. Heldigvis mobiliserte også andre grupper, som fagbevegelsen og miljøbevegelsen. Kampen mot søndagsåpent ble en solidarisk kamp mot utslag av markedskreftene som ingen ville tjene på.
Men KrFs nei til sterkøl i butikken trenger ikke ha noe med moralisme å gjøre. Den handler om solidaritet med to av de mest utsatte gruppene i det norske samfunnet: Mennesker som er avhengig av alkohol – og deres pårørende: Barn som opplever omsorgssvikt, tenåringer som opplever vold og overgrep, ungdommer som lærer at rus er en måte å takle problemer på.
Jeg fortsetter gjerne å kjøpe IPA-en min på polet i solidaritet med dem.
Alf Gjøsund har arbeidet som journalist, kommentator og redaktør i Vårt Land siden 2010. Nå leder han TV-selskapet TVL.
