Asylpresset øker i KrF: Vil avpolitisere UNE og tuppe ut HRS

– Vi må gjøre noe med systemet. Det skaper store problemer for asylsøkeres rettssikkerhet, sier Ida Lindtveit Røse, førstekandidat for KrF i Akershus.

Tilliten til Utlendingsnemnda (UNE) er tynnslitt på grasrota i regjeringens to juniorpartier, KrF og Venstre.

Omstridte vedtak har fyrt opp under kritikken om at klageinstansen for asylsøkere som har fått avslag, er «politisert» og svikter grunnleggende rettssikkerhet.

I vinter uttalte Vestland Venstre at UNE har «gjort nok skade» og «bør legges ned». Venstres asyltalskvinne, Solveig Schytz, tar saken til landsmøtet og vil programfeste at en forvaltningsdomstol skal ta hånd om asylklager i stedet.

Nå skjerper KrF tonen mot UNE

Nå er det bevegelse også i KrF. Partiet skjerper tonen mot UNE i sitt utkast til nytt program. Det går inn for å innføre «topartsprosess» i nemnda.

Det vil si at asylsøkere får møte og tale sin sak når UNE avgjør klagen deres. I fjor fikk bare seks prosent mulighet til det. I 2019 var andelen åtte prosent, ifølge tall fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

– Jeg tror topartsprosess vil være KrF-politikk etter landsmøtet. Det vil være et kjempesteg for rettssikkerheten, men det er ikke nok, sier Ida Lindtveit Røse.

Derfor tar Viken KrF nå til orde for å reformere hele UNE, forteller hun.

Viken KrF med UNE-resolusjon

Dette vedtok KrFs største fylkeslaget i en resolusjon på årsmøtet sist helg:

• Slutt på «politisk oppnevning» av nemndmedlemmer»
• Innføring av tydelige krav til kompetanse for dem.
• Søknader om omgjøring av vedtak i UNE skal behandles av en annen nemndleder enn den som fattet vedtak.

– Disse forslagene er viktige å løfte på landsmøtet. Dette er en start på en diskusjon om reform av UNE også i KrF, sier Røse.

Røse: Fare for at politikk avgjør asylskjebner

Viken KrF viser i resolusjonen til Vårt Lands avsløring om at to Frp-politikere avgjorde nemndmøtet i UNE da ateisten Josef Moradi ble nektet asyl.

Han ble reddet fra utsendelse, fordi nemndlederen som havnet i mindretall, anket saken og trykket på den store røde knappen. Nå har UNE vedtatt at Moradi kan få bli.

– I dag er det fare for at vedtak er basert på politiske og ikke faglige vurderinger. Det er det jeg reagerer mest på ved det som har kommet fram om saksbehandlingen i UNE, sier Røse.

HRS får foreslå nemndmedlemmer

Normalen i UNE er at en nemndleder med dommerkompetanse behandler asylklager alene. Men er det «vesentlig tvil», avgjøres den i et møte der også to menige nemndmedlemmer er med.

Det er regjeringen, som utnevner dem hvert fjerde år. Bare statsforvaltere, Juristforbundet, Samfunnsviterne og humanitære organisasjoner på feltet kan foreslå kandidater.

Omstridte Human Rights Service (HRS) beholdt forslagsretten sin også etter at Frp gikk ut av regjering. HRS nominerte én av de to Frp-erne i Moradi-saken.

Røse: Viser at dagens ordning bør vrakes

Det viser at ordningen bør skrotes og nemndmedlemmer velges basert på kompetanse, slik Viken KrF foreslår, mener Røse.

– Det er uheldig at de kan bli oppnevnt på bakgrunn av medlemskap i et parti eller en organisasjon. Det er krevende at så tydelige, innvandringspolitiske syn er representert i klageorganet for asylsaker, sier hun.

– Sikter du til HRS, eller også for eksempel NOAS?

– Spesielt HRS, som er en så innvandringskritisk stemme. De burde ikke få foreslå medlemmer. Men det kan jo gjelde andre organisasjoner med et veldig liberalt syn, ja. Mitt ankepunkt er at dagens ordning gir debatt om hvorvidt avgjørelser er tatt på bakgrunn av politisk syn. Det svekker tilliten til systemet og er en belastning for asylsøkere, svarer KrF-profilen.

UNE: Lytter bare til lov og forskrift

Vårt Land intervjuet nylig UNEs juridiske direktør, Ketil Larsen, etter at forretningskvinnen Hilde Midthjell kritiserte nemnda. Han avviste at nemnda var blitt for «politisert».

– UNE er et faglig forvaltningsorgan. De eneste signalene vi tar, er lov og forskrift. Vi bryr oss ikke om andre uttalelser fra politikere, sa Larsen.

Fagdirektøren mener derfor at mye av kritikken mot UNE må rettes mot politikerne.

Andreas W. H. Lindvåg

Journalist