Alle flytter på kristenarv - også de blå

En Erna-regjering kommende høst, kan gi en ny bølge av press mot saker konservative kristne kjemper hardt for.

En historisk stund, våren 2008: Venstres Odd Einar Dørum, KrFs Dagrun Eriksen, Frps Anders Anundsen, Høyres Ine Marie Eriksen Søreide, Aps kirkeminister Trond Giske, SVs Rolf Reikvam og Sps Inger Enger presenterer forliket om nye grunnlovsparagrafer og løsere bånd mellom stat og kirke. Ordene «Vor felles kristne arv» ble foreslått å erstatte Grunnlovens kobling til den evangelisk-lutherske lære, noe som skapte protester blant velgere som frykter en avkristning av Norge.
Publisert Sist oppdatert

I dag samles flere hundre til stormønstringen Oslo Symposium. Kamp mot avkristning er et hovedtema, og verktøyet er kamp for regjeringsskifte.

Men om Erna Solberg danner en regjering med Høyre i spissen, trenger ikke fremtiden bli mye annerledes.

Vårt Land har kartlagt hva ikke-sosialistiske regjeringspartnere har støttet av det som deler av Kristen-Norge har stemplet som rødgrønne provokasjoner. Dessuten har vi sjekket programutkast.

• I fire av de seks store saker som får stempelet «avkristning» har Høyre vært på lag med de rødgrønne.

• Skulle det bli en regjering med blå tyngde, kan flere saker som uroer verdikonservative, bli banket igjennom. Stikkord: Sexkjøp, alkohol - og søndagsfred.

Her er guiden til saker som har provosert konservative kristne i snart åtte rødgrønne år og saker som kan komme til å provosere i de kommende fire årene der styret kan bli blått.

Ny formålsparagraf: Bostad-utvalget fikk i 2006 oppdrag med å snekre nye formålsparagrafer for skole og barnehage. Det ryddet bort ord om «ei kristen og moralsk oppseding». I stedet kom skissen om å bygge på verdier som «kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon».

Der landet regjeringen også. Men etter stillingskrig på Tinget ble det forlik, skolen ble livssynsnøytral, men skulle bygge på grunnleggende verdier i humanistisk og kristen «arv og tradisjon».

Ansvar: Støtte fra alle partier: Blå, gule, grønne, røde.

Stat/kirke: Det historiske stat/kirke-forliket med nye grunnlovsparagfer, ga Norge ny «verdiparagraf» i Grunnloven.

Ut: Lovtekst om at evangelisk-luthersk religion var statens offisielle, samt en innbyggernes plikt til «at opdrage deres Børn i samme». For konservative kristne var dette å kaste «Jesus ut av Grunnloven».

Inn kom en henvisning til «Vor felles kristne og humanistiske arv».

Ansvar: Alle partier – blå, gule, grønne, røde.

RLE-faget: På slutten av Bondevik-tiden fikk KRL-faget kritikk fra FNs menneskerettighetskomité. Alt da var det potensielt flertall for å endre arvtakeren til kristendomsfaget.

To år ut i rødgrønn tid ramlet K'en i fagnavnet bort – og RLE ble innført. Skapte senere usikkerhet om skolegudstjenester var lov. Men på akkurat det feltet var rødgrønne og blå før jul enige: Med fritaksrett er julegudstjenesten helt ok.

Skaffet flertall: Rødgrønne – og Venstre.

Privatskolelov: Rødgrønne og KrF inngikk i 2007 et forlik om friskoler, som sikret de kristne skolenes plass. Våren 2009 vedtok SV-landsmøtet forbud mot friskoler i nytt program, men partiets landsstyre opphevet vedtaket få uker senere.

Felles ekteskapslov: Selve hovedfienden i all avkristningsdebatt er felles ekteskapslov for homofile, innført i 2009. Ved siden av de rødgrønne var det storparten av Høyre som sikret flertallet.

Ansvar: Rødgrønne, Høyre, Venstre.

Ansettelsesfrihet: Rødgrønne innførte i 2010 nye innstramminger i den delen av arbeidsmiljøloven som gir trossamfunn rom til å nekte homofile i stillinger.

Ansvar: Rødgrønne.

Reservasjonsrett: Aps helseminister presiserte i fjor at fastleger ikke kunne nekte å nekte å henvise til abort.

Backing: Rødgrønne fikk støtte av Høyre.

Tidlig ultralyd: Ultralyd-striden avklares når meldingen om bioteknologi behandles i vår. Potensielt flertall for innføring av ordning med tidligkontroll av fostre.

Støtte: Ap, SV og Frp sier ja.

Befruktning: Assistert befruktning til enslige og åpning for eggdonasjon er også sentrale tema i vår. I opposisjonen er bare Venstre for begge deler, mens Frp åpner for eggdonasjon.

Søndagsfred: Brustad-bua var en oppmykning av helligdagslov. Nå varsler Ap litt mer mykhet – og Frp/Høyre/Venstre vil i nye programmer la kommunene bestemme søndagshandelen helt selv. Blått styre vil i praksisgjøre hviledagen mindre hellig.

Ja-partier: Frp, Høyre, Venstre. Og litt Ap?

Alkohol: Opposisjonspartiers profiler med ingredienser av liberalisering av skjenketider, merkbare kutt i alkoholavgifter og fullt alkoholsalg i butikk utfordrer viktige forestillinger hos kristenfolk.

Frp vil både kutte pris og fjerne salgsreguleringer. Salgstider vil også Høyre og Venstre liberalisere.

Ja-partier: Høyre, Frp og Venstre.

Gambling: Store deler av kristelig sektor har også kjempet mot spillegalskap og forsvart paragrafer mot poker. To ikke-sosialistiske partier vil oppheve forbudet.

Ja-partier: Frp og Venstre.

Sexkjøp: Tre ikke-sosialistiske partier – med gallupflertall - vil alle etter valget fjerne loven som gjorde det kriminelt å kjøpe sex.

Ja-partier: Høyre, Frp og Venstre

Bryllup: Ingen partier vil lenger gå til valg på omkamp om felles ekteskapslov. Tre partier foreslår varianter av obligatorisk borgerlig vigsel, altså gjøre trossamfunnene til rene seremonimestre.

Endringer: Høyre, SV og Venstre.

Misjonsbrems: Dagens rødgrønne regjering har latt selv svært små misjonsorganisasjoner få del i mangfoldet av støtteordninger til bistand. Blå vil slanke antall mottakere betraktelig.

Endringer: Høyre og Frp.

Israel: På Oslo Symposium og i deler av kristen sektor anses dagens norske Midtøsten-politikk også som avkristning. Frp/KrF vil ha klarere støtte til Israel. Men Høyre avviker minimalt fra regjeringen.

Les i dagens papiravis hva prost Trond Bakkevig, religionssosiolog Pål Repstad, tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning og primus motor for Oslo symposium Bjarte Ystebø mener om frykten for avkristning i Norge.

Powered by Labrador CMS