Voldsom medlemsvekst i Europabevegelsen etter krigsutbruddet
EU-MEDLEMSKAP: Europabevegelsen har fått like mange nye medlemmer på en uke som de pleier å få på et halvt år. – Argumentet for å bli med i EU er ikke endret, det har bare blitt mye synligere, sier generalsekretær Fredrik Mellem til Vårt Land.
I løpet av de seks første dagene av krigen i Ukraina, har Europabevegelsen fått 270 nye medlemmer. Det er normalt det de får på et halvt år.
– Vi er selvfølgelig glad for å få flere medlemmer, men det er vanskelig å glede seg over det med tanke på det dystre bakteppet, sier Fredrik Mellem, generalsekretær i Europabevegelsen.
Han mener EUs respons til den russiske invasjonen av Ukraina, viser hvorfor Norge burde bli et medlem.
– Nå er vi først og fremst i en økonomisk krigføring mot Russland, og der er det EU som tar lederskapet mer enn Nato.
Nå håper han på en ny debatt om norsk EU-medlemskap, og sier at argumentet for å bli med i EU ikke har endret seg, men bare blitt mye synligere.
– Hvor hadde vi stått i dag uten EU-fellesskapet?
Mellem mener at fellesskapet i EU har vært avgjørende for å få på plass de historiske strenge sanksjonene mot Russland.
– Husk at de europeiske landene er ulikt tilknyttet til Russland når det kommer til handel. Uten fellesskapet i EU ville de landene som har minst handel med Russland kjørt de strengeste sanksjonene, og de med mest handel, ville tendert mot mindre strenge sanksjoner. Det er den versjonen av Europa som den norske nei-siden argumenterer for.
Han slår også et slag for EUs etablerte institusjoner.
– Uten EU ville europeiske land brukt to til tre dager på å finne ut når man skulle ha en konferanse for å diskutere dette.
I løpet av krigens første dager har regjeringen ved flere anledninger sagt at de avventer deres neste trekk i påvente av hva som blir bestemt i EU. Mellem mener å se et forutsigbart mønster i denne forbindelse.
– De venter på hva EU gjør, og så gjør de nøyaktig det samme 24 til 36 timer senere, sier Mellem.
Ny EU- og Nato-debatt i en rekke land
Russlands invasjon av Ukraina har gitt nye debatter om EU- og Nato-medlemskap i en rekke europeiske land. Ukraina har søkt om å bli medlem av unionen, noe som ble frontet med en følelsesladet appell fra deres president Volodomyr Zelenskyj. I sin video-tale til Europaparlamentet fikk han tolken til å bli gråtkvalt og samtlige medlemmer til å svare med stående applaus. Ukrainas søknad har blitt etterfulgt av uttalte ønsker fra både Georgia og Moldova om å raskt bli innlemmet i unionen.
I Sverige og Finland har man på ny fått en diskusjon om Nato-medlemskap (I Finland er det nå for første gang et klart flertall for). I Norge har medlemmer av partiet SV, som ble dannet på grunnlag av Nato-motstand, åpnet for en ny debatt om deres standpunkt til forsvarsalliansen.
Nylig viste en meningsmåling for TV2 at hele 95,6 prosent av nordmenn ønsker å beholde medlemskapet i Nato. Spørreundersøkelsen kom imidlertid med dystre tall for EU-forkjempere i Norge. Kun 26,1 prosent av de spurte mener at Norge burde søke EU-medlemsskap.
Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.
