Vil vite mer om jødehatet

Som en del av regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme som ble lansert 2. oktober i år, lyses det nå ut 12 millioner kroner til forskning på antisemittisme i Norge i dag, og jødisk liv i Norge.

– Vi vet mye om situasjonen for jøder både før og under 2. verdenskrig, men vi vet mindre om jødisk liv i dag og bakgrunnen for den antisemittismen som fortsatt finnes, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

Vil studere årsaker og omfang

En under­søkelse fra 2012 viste at omtrent 12 prosent av den norske befolkningen­ har negative holdninger til jøder. Hele 19 prosent støttet påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» og 26 prosent mener det er riktig at «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

I tillegg svarer over halvparten av norske ­jøder sier de har opplevd hets eller diskriminering.

– Kartleggingen fra 2012 viser at antisemittisme fortsatt er en reell utfordring her i landet, og derfor har vi behov for mer kunnskap slik at vi kan sette inn tiltak som fungerer, sier Sanner.

– Hva ønsker dere å få ut av denne forskningen?

– Vi trenger å vite mer om årsakene til antisemittisme og omfanget av det i dag. Det betyr altså at vi må vite mer om hvor disse holdningene kommer fra, og hva som gjør at disse fortsatt finnes. Vi ønsker også å vite mer om jødisk liv i Norge, og hvordan antisemittismen påvirker livet innenfor den jødiske minoriteten, sier han.

LES OGSÅ: – Ikke jødenes ansvar å bekjempe antisemittisme

Rask oppfølging av planen

Hans Olav Syversen, parlamentarisk nestleder i KrF, har vært pådriver for å få på plass handlingsplanen siden 2008. Forslaget fikk først gjennomslag på Stortinget i 2015.

– Jeg er svært glad for at handlingsplanen får rask oppfølging. Kunnskap er en forutsetning for effektive tiltak, og vi vil også følge opp handlingsplanen i budsjettarbeidet videre, sier han.

Handlingsplanen gjelder for perioden 2016 til 2020 og inneholder elleve tiltak – som kan justeres og revideres etter hvert som erfaringer og mer kunnskap hentes inn.

Ved lanseringen tidligere denne måneden ble det særlig lagt vekt på betydningen av kunnskap i arbeidet med å bekjempe antisemittisme.

– Kunnskap alene fører ikke nødvendigvis til bedre holdninger. Her må også det forebyggende arbeidet følges opp, og gode ledere som politikere må gå foran som en stor symbolmakt, sa Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm i forbindelse med lanseringen.

LES OGSÅ: Minister Jan Tore Sanner roser hennes arbeid mot jødehets

Interesse internasjonalt

Tiltakene i handlingsplanen ligger hos seks ulike departementer og omhandler 
en rekke samfunnsområder – 
fra skole, forskning, kultur og politi.

Noen av tiltakene er nye – som forskningsprogrammet, registrering av antisemittisme som motiv for hatkriminalitet, og gjennomføring av jevnlige holdningsundersøkelser – mens andre er videreføring av allerede etablerte tiltak – for eksempel De jødiske veiviserne og støtte til jødiske museer og den jødiske kulturfestivalen.

Forskningsprogrammet er det første av de nye tiltakene som settes i gang, og det forventes at forskningsprosjektene skal være ferdigstilt innen 2021.

– Vi jobber tett med Forskningsrådet om dette, og det har allerede kommet inn gode innspill til hva forskningen bør ta for seg, sier Sanner.

Han forteller også at det er satt i gang arbeid med å oversette handlingsplanen til engelsk – etter mange positive tilbakemeldinger fra utlandet.

LES OGSÅ: Mona Levin mener Karpe Diems låt er jødehets