Vil redusere støtten
Støtten til asylfamiliene er ikke lav. Problemet er heller at familier med mange barn får for mye penger, mener statssekretær Kallmyr.
Asylfamilier som venter på å bli bosatt i en kommune, må leve på stønad som ligger langt under fattigdomsgrensen, skriver Vårt Land lørdag. Frp mener det er helt uproblematisk.
– Satsen er ikke for lav. Den er beregnet ut i fra hva de trenger på asylmottaket. Dessuten handler i utgangspunktet bare om en kortere periode, sier Jøran Kallmyr (Frp), statssekretær i Justisdepartementet.
Å sammenligne satsene med sosialstønad mener han blir helt feil.
– På mottak har de ikke de samme utgiftene som andre familier. Dessuten er ikke de veiledende satsene det som brukes i de enkelte kommuner. Sosialstønaden varierer veldig, sier Kallmyr.
Senke satsen
Han mener det ikke er noen grunn til å øke summen asylsøkere får. Tvert imot: Det kan være aktuelt å senke støtten til store familier.
– Om du har fem-seks barn kan du få veldig mye støtte. Det kan bli skjevt sammenlignet med hva slags hjelp norske familier kan få. Vi bør kanskje sette et makstak på hvor mye støtte én familie kan få. Da kan heller enslige foreldre få litt mer, sier Kallmyr.
Han legger til at asylsøkere får en startpakke med hygieneartikler, klær og annet utstyr de trenger når de kommer til mottaket for første gang. Også en rekke andre faktorer mener han bidrar til å holde asylsøkerfamilienes utgifter nede, sammenlignet med en norsk familie.
– De betaler for eksempel ikke for barnehage eller skolebøker, sier Kallmyr, og legger til at regjeringen vil se på stønadssatsene for asylsøkere i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Integreringsmottak
At familier som ikke blir bosatt må fortsette å leve på asylmottakstøtte helt til de får en kommune, mener Kallmyr er fornuftig.
– Pengene man får ekstra når man blir bosatt, får man fordi utgiftene øker. Men regjeringen og samarbeidspartiene jobber med å kunne opprette integreringsmottak. Der kan man bo mens man venter på å bli bosatt. Om de da skal være med på ulike integreringsprogram eller får økte utgifter, kan de få økt støtten noe for å dekke dette, sier Kallmyr.
