Vil ha slutt på dyppe-nattverd

Intinksjon er blitt rene farsotten etter at skikken ble sluppet løs i Den norske kirke midt på 90-tallet: Vinen og brødet deles ikke ut hver for seg. I stedet stiller kirkegjengerne seg i kø, dypper oblat i vin og setter seg. Kjapt og effektivt og ingen krav til kneling for Guds ansikt. En rekke menigheter melder om økt deltakelse etter at den nye måten ble tatt i bruk.

Dytt i ryggen. Redaktøren stiller seg skeptisk til at oblatet skal «dyppes som et trekkpapir i vinen».

– Og det skal skje med en viss fart, med trykket fra køen som et mentalt dytt i ryggen, legger han til.

«Vi har fått det travelt. Vi samler oss ikke om bordet. Vi kneler ikke. Vi dveler ikke. I en forståelig iver etter å heie flest mulig frem til nattverdbordet, kan man komme i skade for å utarme opplevelsen for alle,» skriver han på lederplass i siste utgave av magasinet Strek.

Beriker. Den norske kirkes gudstjenestesjef avviser Finnseths ønske om å droppe dyppenattverd. Paul Erik Wirgenes innrømmer at tidsfaktoren er en av årsakene til den nye kikken.

– Det er en berikelse at nattverdmåltidet feires på ulike måter, mener Wirgenes, er avdelingsdirektør i Kirkerådet. Wirgenes leder arbeidet med gudstjenesteliv og fornyelse av gudstjenesten i Den norske kirke.

– Det meldes fra mange menigheter at både kontinuerlig og gående nattverdfeiring øker antallet som går til nattverd, framholder Wirgenes.

Fobi. Strek-redaktøren får heller ikke støtte for sitt syn hos Per Arne Dahl.

– De aller fleste av dem jeg har snakket med om vår nattverdspraksis, har rett og slett vært opptatt av den nattverdvegringen, ja den nattverdfobi som sitter så dypt i den norske folkesjela. Uverdighetsfølelsen har holdt altfor mange borte fra nattverdfeiringen. Prester og diakoner lengter etter å få sagt «Kom, for alt er gjort ferdig» til mange, mange flere, mener Dahl.

Les mer om saken i tirsdagens papirutgave.