Vil ha minnesmerke for drepte norske rom: – Vår historie er ikke bare noe man kan ta bort
Erik Lunde (KrF) ønsker et minnesmerke for norske rom som ble drept under 2. verdenskrig. – Sett det midt i Oslo, sier Natalina Jansen, lederen for det romske råd.
Et minnesmerke for norske rom som ble drept under 2. verdenskrig. Det er forslaget KrF-politiker Erik Lunde har fremmet i Oslo byråd. Natalina Jansen, som leder prosjektet De norske roms historie, sett er pris på forslaget.
– Vår historie er ikke bare noe man kan ta bort. Der er viktig at vi viser den.
Hun tilhører en av de norske romfamiliene som ble hardt rammet under 2. verdenskrig. Hun synes et minnesmerke er på høy tid.
– Vi har lidd i mange år. Jødene har fått minnesmerker, og alle andre som har ønsket det ser ut til å ha fått det.
LES OGSÅ: «Stiller spørsmål» ved Holocaust i romfolkmagasin
«Det glemte folkemordet»
Folkemordet på Europas romfolk under 2. verdenskrig kalles Porajmos. Historikere anslår tallet på antall døde til å ligge et sted mellom 220.000 og en halv million. Romhistoriker og aktivist Ian Hancock, mannen som innførte uttrykket Porajmos, har anslått at dødstallene kan være opp mot halvannen million.
Porajmos omtales ofte som «Det glemte folkemordet».
Først i 1979 anerkjente det vesttyske parlamentet nazistenes forfølgelse av romfolk under 2. verdenskrig som rasemotivert. I 2012 avduket Angela Merkel det offisielle minnesmerket for romfolk i Berlin. Det var dette minnesmerket Erik Lunde besøkte da han fikk ideen til å ha noe tilsvarende i Norge.
– Hvis romfolk mener et minnesmerke hadde vært fint, synes jeg det er en god måte å ta et oppgjør og ansvar for hvordan Norge behandlet romfolket, sier Lunde til Vårt Land.
LES MER: Avvist i Norge - endte i dødsleirene
Sviktet av Norge
I 1927 vedtok Stortinget «Sigøynerparagrafen», som nektet romfolk uten norsk statsborgerskap adgang til Norge.
Etter at Hitler kom til makten forsøkte 68 norske rom å vende tilbake til Norge. De ble stoppet ved den tysk-danske grensen, og ble senere arrestert og deportert til tyske leirer, inkludert Auschwitz.
Kun fire overlevde, og tre norske romfamilier ble nesten helt utslettet. Da de overlevende søkte om å få vende tilbake til Norge i 1950-årene, ble de også avvist.
På den internasjonale romdagen i 2015 kom statsminister Erna Solberg med en offisiell unnskyldning overfor norske rom på vegne av den norske stat.
Natalina Jansen ser på forslaget om minnesmerke som en utvikling der norske rom endelig blir hørt.
Hun har sine tanker om hvor et eventuelt minnesmerke burde stå.
– Det bør ikke være usynlig. Jødenes minnesmerker er for eksempel ikke veldig synlige i Norge. Den eneste grunnen til at jeg vet hvor Holocaust-senteret er, er at jeg har vært der tidligere.
– Hvor hadde det vært passende å plassere et slikt minnesmerke?
– Midt i byen et sted, hvor mennesker kan gå forbi, stoppe opp og faktisk se det. Jeg vil ikke ha det ved en veikant.
LES MER: Sa unnskyld til norske rom
Kollektiv oppreisning
Et minnesmerke har ikke har vært en aktuell problemstilling, og derfor har ikke regjeringen tatt stilling til det. Det er kommunal- og moderniseringsminister Monica Mælands (H) svar på spørsmål om hvordan regjeringen stiller seg til forslaget om et rom-minnesmerke.
– I vår dialog med norske rom om hva en kollektiv oppreisning kunne innebære, kom det fram at de fleste ønsket et kulturhus, sier Mæland.
LES MER: Fyller en gammel kirke med fargesterk romkultur
Romano Kher
I mars 2018 kom kulturhuset Romano Kher på plass. Vårt Land skrev i september om hvordan Kulturhuset sliter med å finne utleiere som vil leie ut lokaler til dem.
Ifølge Mæland jobber regjeringen fortsatt med å finne et permanent sted for Romano Kher.
