Vil ha kirkene til kamp for homofile

– Situasjonen for homofile er svært alvorlig. Det går på menneskerettighetene og ytringsfriheten løs. Folk skiller for eksempel ikke mellom homofile og pedofile, og barn får ikke lov til å snakke med homofile i frykt for at de skal bli omvendt, sier rådgiver Marianne Skaiaa i Digni, paraplyorganisasjonen for utviklingsarbeidet til en lang rekke norske misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn.

Sammen med generalsekretær Jørn Lemvik i Digni har hun skrevet et debattinnlegg som står på trykk i dagens Vårt Land. Digni beskriver hvordan et lovforslag fører til den reneste heksejakt på homofile i Uganda. Og kirkene i landet stiller seg ifølge Digni fremst i rekken med hatefull homoretorikk.

Viktig plattform. – Det er ingen tvil om at kirkene er med på dette. Når vi vet at 80-90 prosent av befolkningen i Uganda går i gudstjeneste om søndagen, blir kirkene en stor plattform der fordommer kan videreføres. Kirkene har mye ansvar, sier Skaiaa.

Hun understreker at situasjonen er kritisk for homofile også i flere andre afrikanske land, men at Uganda har fått mye oppmerksomhet på grunn av lovforslaget der homofili kunne straffes med livstid i fengsel og dødsstraff.

– For mange afrikanere er homofili enten noe som ikke eksisterer, eller det er likestilt med pedofili, sier hun.

Kirkene i Uganda kobler homofili sterkt sammen med synd, sier Skaiaa.

– Nesten hver søndag holdes det en preken med et hatefullt budskap mot homofile. Kristne homofile føler seg ekstra alene fordi de ikke har noen plass i kirken. Vi er opptatt av å endre budskapet som spres i kirkene, og være tydelige på at menneskeverd er noe som gjelder for alle, sier hun.

Sendte brev til Uganda. Lovforslaget i Uganda har skapt reaksjoner, og i desember i fjor sendte Den katolske kirke i Norge et brev til presidenten, statsministeren og lederen for opposisjonspartiet i Uganda. I brevet uttrykker kirken uro for lovforslaget som vil diskriminere spesielle minoriteter i Uganda.

– Brevets budskap er at uavhengig av hva man måtte mene om homofili, så må nasjonale lover beskytte alle innbyggere i et land, og særlig grupper som er sårbare. Vi uttrykker også bekymring over at hvis loven blir vedtatt, vil det føre til mer vold mot minoriteter i Uganda, sier samfunnskontakt Ingrid Rosendorf Joys i Oslo katolske bispedømme.

Bispedømmet har ikke fått noen respons på brevet, men regner heller ikke med å få det.

– Brevet er ment som et slags opprop. Det er viktig for oss å vise at kirken står på de svakes side, sier Joys.

Vårt Land har vært i kontakt med organisasjoner som er til stede i Uganda, men som ikke ønsker å kommentere saken på stående fot, fordi temaet er betent.

– Ekstremt lovforslag. Leder Bård Nylund i LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, kaller det ugandiske lovforslaget et av de mest ekstreme organisasjonen har sett hva angår reaksjoner mot homofile.

Han sier lovutkastet, etter å ha blitt lansert som et privat lovforslag i 2009, den siste tiden har rykket høyere opp på agendaen i det ugandiske parlamentet, og at ugandiske homofile nå lever i stor redsel.

– Kommer dette opp til votering i parlamentet i Uganda nå, så blir det vedtatt, fastslår Nylund som derfor mener det er viktig at kirkelige organisasjoner i Norge engasjerer seg. Han er kjent med at blant annet biskop Helga Haugland Byfuglien har skrevet brev til den ugandiske presidenten.

– Uganda er et land der det er tette forbindelser mellom myndighetene og religionen. Når signaler kommer fra øverste hold i Den norske kirke gir det signaler til evangelister og kirkelige representanter som er med på å hisse opp stemningen på vekkelsesmøter og i lokale kirkesamfunn.

– Det tas nå til orde for at særlig konservative kristne organisasjoner i Norge engasjerer seg?

– Det vil være både ønskelig og riktig om de gjør det. En ting er at vi kan være uenige om saker som ekteskap og foreldreskap for homofile her i Norge hvor mange av menneskerettighetene holdes i hevd. Men om organisasjoner i andre land, som jeg kjente en forbindelse til, hadde en praksis som førte til at folk ble drept, ville jeg ha følt en forpliktelse og et ansvar for å si i fra.