Vil gjøre havvindparker til verneområder
KLIMARÅD: FNs klimapanel anbefaler at 30 til 50 prosent av jordas områder bevares. Rasmus Hansson (MDG) mener havvindparker kan bli verneområder til havs.
MDG ønsker mye raskere og sterkere satsing på havvind enn regjeringen har lagt opp til, og vil at den skal levere energi både til Norge og landene rundt.
– Betydningen av å kunne produsere mye havvind har i løpet av de fryktelige dagene i Ukraina blitt mange ganger større, sier Hansson.
Han mener at det kan være aktuelt å gjøre havvindparker til verneområder.
Hansson viser til at inngrepene på havbunnen når en vindmølle eller et anker settes ned, vil være små og kortvarige. Naturen kan hente seg inn raskt, og det marine livet tåler godt at det finnes noen installasjoner der, og vil slynge seg rundt. Hansson mener at fiskeriene gjør større skade.
Bevare 30 til 50 prosent av jordas flate
FNs klimapanel anbefaler i rapporten som ble lagt fram mandag at 30 til 50 prosent av jordas fastland, ferskvann og havområder vernes eller bevares.
Hansson mener panelet har kommet inn til kjernen: Klimaproblemet er ikke at det blir noen grader varmere på jorda, men at naturgrunnlaget og vårt livsgrunnlag går i stykker. Da blir det å bevare natur viktig.
– 30 prosent er et tall som har versert lenge. Dette er tall som norske politikere fra forrige regjering og denne flakser rundt i utlandet og forplikter seg til, samtidig som de er komplett uinteresserte i å levere i Norge, sier Hansson.
Espen Barth Eide, som er en natur- og miljøvennlig mann, er en stor del av problemet, fordi han snakker bort hvor lite som faktisk gjøres.
Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet de grønne
Skaper feil bilde
Under pressekonferansen mandag sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) at han ikke forstår anbefalingen som «å sette et gjerde rundt» natur, eller å gjøre en så høy andel til naturreservater.
Hansson synes bildebruken er problematisk.
– Teknikken for å slippe unna løftene som er gitt internasjonalt og fakta hjemme, er å sabotere debatten med sånne fiktive problemer, som at noen vil ha et vern som gjerder inn natur, slik at vi blir stengt ute fra den. Det er det ingen som vil. Det finnes ikke ett gjerde rundt vernet norsk natur. Når klimaministeren bruker sånne begreper, skaper han et bilde inni hodet på folk, for at han så skal kunne si at vi skal bruke naturen på en snill og grei måte.
Det grunnleggende problemet i norsk klima- og naturpolitikk mener Hansson er «at de store partiene ikke vil holde løftene sine i praksis».
– Tallene er soleklare: Vi kutter ekstremt lite utslipp, og vi verner svært lite natur. Samtidig driver vi med en enorm utslippsvirksomhet gjennom olje og gass, og naturspisende tiltak gjennom alt fra svære motorveiprosjekter til tusenvis av små naturinngrep overalt.
Statssekretær for klima- og miljøministeren Sigrid Hagerup Melhuus (Ap) sier i en e-post at regjeringen ikke har vurdert om havvindparker kan være aktuelle som marine verneområder, men at det er et innspill regjeringen kan se nærmere på i det videre arbeidet.
Hun understreker at vern også at det er et globalt spørsmål, og at forhandlingene om et nytt rammeverk for naturmangfold skal sluttføres i Kina til høsten.
– Norge støtter et mål om minst global 30 prosent beskyttelse av hav og land. Med beskyttelse menes ikke bare vern, men også annen effektiv arealbasert bevaring der selve miljøeffekten er sentral. Alle land, også Norge, må bidra i oppfølgningen. Når forhandlingene er avsluttet, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av det globale rammeverket for naturmangfold på egnet måte, sier Melhuus.
– Barth Eide har sagt at det skal komme naturbudsjett og prissetting på bruk av natur. Hvordan ligger dette an?
– Det vil ta noe tid å få etablert et naturregnskap for Norge. Vi er i gang med arbeidet og har i 2022 bedt Miljødirektoratet om å etablere grunnlaget for et slikt regnskap. Dette er veldig viktig for regjeringen.
Naturplan
Sammen med en raskere og mer omfattende havvindsatsing ønsker MDG et statlig naturkartleggingsprogram, som oppsummerer forskningen på miljøkonsekvenser av havvind, for så å lage en naturplan for havvind.
– Jeg er enig med Espen Barth Eide i at å verne et havområde betyr ikke at alt skal være forbudt. Et verneområde er et område hvor naturen, artene og bestandene skal gå først.
Hansson mener dette er fullt mulig, men det krever store endringer i næringer som skogbruk og fiskeri.
– Det krever at politikerne er villige til å si til næringsinteresser at de må legge om driften, fordi den er for skadelig slik den er i dag.
Mest truet i skogen
Når regjeringen løfter fram et bærekraftig skogbruk, ber Hansson klima- og miljøministeren ta på alvor at flertallet av rødlistede norske arter hører til i skogen.
– Vi må gjøre noe med skogbruket. Vi må verne skog slik at vi kan få vernet de rødlistede artene. Jeg vil nok si at Espen Barth Eide, som er en natur- og miljøvennlig mann, er en stor del av problemet, fordi han snakker bort hvor lite som faktisk gjøres med dette, sier Hansson.
Til det sier statssekretær Melhuus at Bart Eide formidler «helt presist hva som er regjeringens ambisiøse politikk for klima og natur fra Hurdalsplattformen, som vi skal realisere», og at regjeringen vil satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen.
De skogområdene som ikke er vernet, mener Hansson må få et strengere regelverk. Det kommer til å gjøre noe med kostnadene for skogbruket og prisene på tømmer.
– Det er den prisen vi har vært uvillige til å betale til nå, og som dermed er grunnen til at vi ødelegger naturen, sier Hansson.
Han mener at regjeringen også må gå inn i måten skogbruket er organisert på. Mange små skogeiere setter bort forvaltningen til store skogsamvirker.
– Det er en dårlig dynamikk hvor små flekker med privat skog blir behandlet som storskala industriskog.
Lite vernevillig regjering
Hansson understreker at det at nå trengs et vern med større krav, fordi naturen blir svekket.
Norge har ikke nådd målet om 10 prosent skogvern, delvis fordi det ikke settes av nok penger til vern i statsbudsjettet.
– At skogvernet er frivillig er vel og bra, men det er samtidig en stor ansvarsfraskrivelse fra myndighetene at vi skal verne det tilfeldige skogeiere tilbyr, i stedet for å se på naturkartet og økosystemene og hva trengs, og så gjennomføre det mest mulig i samarbeid med grunneiere og kommuner. Nå har vi en regjering som er lite vernevillig og holder seg med det useriøse slagordet «bruk er det beste vern», som er vås, fordi alle vet at vern er det beste vern.
– Investerer i oppvarming
FNs generalsekretær Antonio Guterres sa i sin kommentar til rapporten fra FNs klimapanel at den er et «atlas over menneskelig lidelse og en knallhard dom over forfeilet klimalederskap» som er «kriminelt». Han nødet de rike G20-landene til å lede an, «ellers vil menneskeheten måtte betale en enda mer tragisk pris».
Hansson synes det er vanskelig å tro at Norge da kan ha en politisk debatt om det er klimavennlig å produsere mer olje og gass.
– Det norske samfunnet investerer i mer global oppvarming. Det investeres sju ganger så mye i ny olje og gassvirksomhet som industrien på fastlandet. Dette kan man forandre på. Jeg fortsetter å tro at det må komme store endringer i denne stortingsperioden. Det sa Espen Barth Eide også mandag. Men det er fryktelig vanskelig å se hva det er ved hans politikk som skal føre til det.
