Vil gi mer bistand som kontantstøtte
Regjeringen får ros fra flere hold for ny strategi for en mer kontantbasert bistand, der mer penger går direkte til fattige familier. Andre advarer mot en forenklet bistandsinnsats.
Er den beste løsningen å dele ut sekker med ris og annen nødhjelp til fattige mennesker i krise? Eller er det mer fornuftig å gi dem kontanter så de selv kan velge hva de vil bruke pengene på?
Regjeringen vil legge økt vekt på det siste. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) varsler i regjeringens nye humanitære strategi fram mot 2023 at Norge vil bli en internasjonal pådriver for fremme «økt bruk og bedre koordinering av kontantbasert bistand».
Det innebærer blant annet at de humanitære partnerne som får midler fra Utenriksdepartementet, får krav om «bruk av kontanter der det er det mest hensiktsmessige virkemiddelet».
LES MER: Ser næring som framtidens bistand
Roser satsingen
– Det er særdeles positivt at regjeringen tenker i slike baner. Kontantoverføringer til fattige har vist seg å være en effektiv form for bistand, der mindre forsvinner til administrasjon og mellomledd. Folk vet faktisk selv best hva de trenger, og det koster veldig lite å overføre penger, sier en fornøyd styreleder Vegard Blindheim i Effektiv Altruisme NTNU.
Effektiv Altruisme er en voksende sosial bevegelse basert på et ønske om å gjøre verden best mulig for alle. Mange av deltakerne gir bort 10 prosent av lønnen for å hjelpe andre på en mest mulig effektiv måte.
– Kontantbasert bistand er en av de mest betydelige reformene de siste årene. Det er ikke lenger seriøs tvil om hvorvidt kontanter kan føre til betydelig bedre humanitær bistand, skriver Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i forordet til en rapport om kontantstøtte som ble lagt fram i februar i år.
LES MER: Mistet Afrika-troen
Tror på mindre misbruk
Regjeringen peker på at kontanter er mer kostnadseffektivt og reduserer risikoen for korrupsjon og mislighold, samt bidrar til å gi kriserammede mennesker tilbake verdigheten ved å styrke deres økonomi og sette dem i stand til å prioritere egne behov.
– Økt bruk av kontantoverføringer gir fordeler både for individer og lokalsamfunn. Det er også mer kostnadseffektivt enn annen type assistanse fordi utgifter til logistikk og administrasjon reduseres, heter det i den nye strategien.
Stipendiat Ståle Wig ved Universitetet i Oslo mener det er spennende og oppmuntrende at regjeringen vil påta seg en internasjonal lederrolle i å bruke kontantstøtte i bistanden:
– Det har altfor lenge vært en utbredt holdning at dersom man gir fattige mennesker penger rett i hånden, så vil de bli late og tiltaksløse og sløse bort pengene. Nå viser omfattende forskningslitteratur tvert imot at dette i mange tilfeller kan være vel så effektivt som mer tradisjonell bistand.
– Ingen mirakelkur
Wig sier det er en voksende internasjonal erkjennelse av at det er de fattige selv som har best kunnskap om hva de trenger. Samtidig understreker han at slik kontantstøtte har sine begrensninger:
– Dette er ingen mirakelkur for å få mennesker og samfunn ut av fattigdom. Slik pengestøtte må kombineres med politisk og sosial satsing på infrastruktur som kan bygge velstand, omfordele, skattlegge og skape økonomisk utvikling, sier Ståle Wig.
Humanitære organisasjoner har i en rekke kriser, for eksempel tørkekatastrofer i Afrika, påpekt at utdeling av mat kan ødelegge de lokale markedene og senke prisene lokale bønder får for sine avlinger. Tanken er at pengeoverføringer der folk selv kan handle i lokale butikker og markeder, kan virke motsatt og bidra til å støtte opp om den lokale økonomien.
LES MER: Afrika vil firedobles
Bare kortsiktig gevinst?
Professor Morten Jerven ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sier forskningsfunn bekrefter at kontantoverføringer kan ha positive virkninger på kort sikt, men at det så langt er lite belegg for å si at dette er en effektiv strategi for å redusere fattigdom på lang sikt.
– Bistand og utvikling er komplekse saker, der det er mye enklere å måle kostnader enn hva man faktisk oppnår. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at man har tro på et system der man gir bort pengene og sparer mange fordyrende mellomledd, påpeker Jerven.
Han advarer mot en tendens der vi i en stadig mer kompleks verden er på desperat jakt etter en diagnose som løser alle økonomiske og sosiale problemer. Det gjelder også i utviklingsstudier, der Jerven gjennom årene har sett ulike moteretninger komme og gå.
– Det er en overdreven fascinasjon for å måle og tallfeste effekt, og det er ikke så overraskende at ideen om å dele ut penger til de fattige kommer fra en konservativ regjering. Dette er en tenkning som er mer individ- enn samfunnsbasert, og som passer bedre til en liberalistisk ideologi, sier Morten Jerven.
Lover rask innsats
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide lanserte regjeringens nye humanitære strategi under Arendalsuka mandag, med hovedvekt på beskyttelse av sivile, reform og innovasjon, samt en mer helhetlig innsats for å forebygge humanitære kriser:
– Norge skal være en pådriver for rask og effektiv humanitær innsats. Regjeringen vil særlig prioritere beskyttelse av barn og unge, bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold og beskyttelse av sivile mot miner og andre eksplosiver, sier Eriksen Søreide.
Norge har økt det humanitære budsjettet med mer enn 50 prosent siden 2013.
