– Vi brukar bistandsmidla betre
Men stadig mindre av norsk støtte går til frivillege organisasjonar.
Sidan 2000 har regjering og storting barbert ned støtta.
– Målet er klart. Ein tredel av det norske bistandbudsjettet må gå til frivillige organisasjonar, seier generalsekretær Jørn Lemvik i i Digni, paraplyorganisasjonen for utviklingsarbeidet til 19 misjonsorganisasjonar og kyrkjesamfunn.
– Kvifor det?
– Ofte klarar frivillige organisasjonar å bruke midla betre; vi får meir for pengane, meiner Lemvik.
LES OGSÅ: Plan likar Frps plan
Stortinget blei til slutt samde om at Norge skulle gje 32,8 milliardar kroner i bistand i 2013. 13 prosent gjekk til norske frivillige organisasjonar.
Meir til folk-til-folk
I førre veke varsla nestleiar Per Sandberg i Framstegspartiet, som også er utviklingspolitiske talsmann, at Solberg-regjeringa skal kutte tydelig ned på land-til-land-bistanden – i fjor gjekk 49 prosent av bistandsmilliardane til land eller regionar.
– Denne typen bistand må reduserast fordi fleire tradisjonelle mottakarland strevar med mangel på godt styresett og varierande grader av korrupsjon. Vi ser også at årelang land-til-land-bistand ikkje har ført til den utviklinga vi ønskjer, sa Sandberg til Vårt Land.
LES OGSÅ: – Frp misbruker Norad-rapport
På spørsmål om kva som kjem i staden, svarte Frp-nestoren:
– Regjeringa skal gje meir til sivilsamfunnet. Vi vil vri støtta over til folk-til-folk-bistand, noko som vil bety at frivillige organisasjonar skal få meir støtte.
Mykje til FN
Lovnaden er musikk i øyra til generalsekretær Lemvik i Digni. Men bistandsleiaren trur det ikkje før han ser det i statsbudsjettet som kjem 8. oktober.
LES OGSÅ: Bistandskutt – et lenge varslet oppgjør
For Digni har analysert bistandsbudsjetta heilt tilbake til år 2000 for å sjå kor mykje som går til norsk frivillige organisasjonar. Tala talar tydeleg:
Stadig mindre av det samla norske bistandsbudsjettet går til folk-til-folk-bistand. I 2000 var talet 18,2 prosent. I fjor enda talet på 13 prosent. Både Kjell Magne Bondeviks (KrF) og Jens Stoltenbergs (Ap) regjeringar gav mindre til frivillige organisasjonar – med Stortingets signing.
Dignis tal viser at sidan 2000 har Norge prioritert multilaterale organisasjonar, og då særleg FN. I fjor fekk denne partnargruppa heile 43,7 prosent av dei norske bistandsmidla
– Kvifor prioriterer Norge FN?
– Det er mykje enklare å sende pengar til FN. Då støttar ein tydeleg opp om verdssamfunnets kamp mot fattigdom og ulikskap. Samstundes slepp ein å bruke ressursar på kontroll og evaluering, seier Lemvik.
– Kva meiner Digni om at Norge prioriterer FN?
– FNs utviklingsarbeid er svært variert. Noko er dyrt og dårleg, og noko er bra.
LES OGSÅ: Bistandskutt: Desse landa lever farleg
Styrkar likestilling
– Dersom dine medlemsorganisasjonar skal få meir av bistandsbudsjettet, kva prosjekt skal prioriterast?
– Dignis medlemmer er gode på helse og utdanning, på talsmannsarbeid og arbeider godt med menneskerettar, likeverd og fredsskaping.
– Statsminister Erna Solberg lovar auka støtte til utdanning, kva er Dignis haldning til denne vridinga?
– Utdanning er ein særs viktig sektor. Med å prioritere pengar til utdanning av særleg jenter fremmar vi både likestilling og demokratibygging, meiner Lemvik.
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
