Verdier like viktig som matte
Regjeringen ville pusse opp Kunnskapsløftet, elevene skal bli bedre i norsk, engelsk og matte. Nå blir verdier like viktig. Elevene skal ut på en 13 år lang dannelsesreise.

– Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve og arbeide sammen i en kompleks verden, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
I går sendte han derfor «forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen» på høring. Her sier han at «Grunnopplæringen i Norge har en sentral samfunnsbyggende oppgave. Denne delen av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen».
Videre sier Høyres kunnskapsminister at «Verdiene samler Norge som et samfunn og er grunnlaget for vårt demokrati. De felles verdiene bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon. De kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og de er forankret i menneskerettighetene».
LES MER Lover et verdiløft i skolen
Statsråd med ambisjoner
Etter å ha lest høringsforslaget sier leder i Norsk lektorlag, Rita Helgesen, at Kunnskapsdepartementet og Torbjørn Røe Isaksen i alle fall ikke skal beskyldes for å mangle ambisjoner:
– Her legges lista høyt. Det er nesten ikke grenser for hvordan verdier og holdninger skal gjennomsyre alt arbeidet i skolen – og lærerne, fra første klasse i grunnskolen til siste klasse i videregående, får hovedansvaret. Om de skal få tid og mulighet til å følge opp ambisjonene, må generelle mål knyttes til konkrete mål i hvert enkelt fag.
Derfor håper Lektorlaget at høringen vil påvirke statsråden til å ta med både elevene selv, foreldrene deres og samfunnet rundt de unge, når verdiløftet skal bli en forskrift som sendes ut til skoleverket.
– Slik dokumentet er formulert nå, stiller det mange krav til oss som arbeider i skolen, faktisk i overkant mange.
Helgesen er likevel glad for Røe Isaksens verdiløft i skolen:
– Sammen med elevene – og foreldrene – skal skolen ta de unge med på en 13 år lang dannelsesreise.
Stortinget ble enige
«Verdiløft» er statsrådens stikkord. Det fikk han av en samlet Storting i fjor høst. For da stortingspolitikerne skulle pusse opp Kunnskapsløftet, samlet de seg overraskende bak et forslag om et eget verdiløft, en marsjordre til Solberg-regjeringen om å levere en sterkere verdiforankring av norsk skole:
«Sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen.»
Kunnskapsløftet fornyes
Verdiløftet startet med at kunnskapsministeren sendte over en stortingsmelding om Kunnskapsløftet. Her varslet han at alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer.
Det var under arbeidet med denne meldingen at alle partier, fra Frp til SV, samlet seg om å gjøre kunnskap om verdier like viktige som norsk, engelsk og matte.
Lang tid
Vandringen mot verdiløftet har tatt år. Først kom Kunnskapsløftet i 2006, en reform som skulle styrke lese- og skriveferdighetene, regning og bruk av digitale verktøy. Dernest fornyet et bredt stortingsflertall skolens formålsparagrafer i 2008.
Da vedtok Stortinget at skolen skal bygge på noen felles grunnverdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Mange teamer
Nå sier Kunnskapsdepartementet at «Skolen skal bygge sin praksis på verdiene i formålsparagrafen, og den skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og fremtiden for elevene».
Videre skal elevene får en opplæring som tar omsyn til «menneskeverdet», «kultur, identitet og mangfold», «kritisk tenkning og etisk bevissthet», «skaperglede, engasjement og utforskertrang», «respekt for naturen og miljøbevissthet» og «demokrati og medvirkning».