– Veldedige organisasjoner rekrutterte til IS

Flere av fremmedkrigerne som hadde kommet fra Vesten har blitt rekruttert av organisasjoner i hjemlandene. Dette er noe av det mest oppsiktsvekkende Mohamed-Saif Al-Mofty har fått høre fra kilder med kjennskap til IS.

– De har reist ned gjennom organisasjoner som på papiret jobber med veldedighet, integrering og inkludering. Flere av dem får statsstøtte for dette arbeidet. Men i realiteten sender de folk til Syria, sier Al-Mofty, som er daglig leder i organisasjonen U-Turn, som jobber med kompetanseheving og rådgivning rundt ekstremisme og utenforskap.

Alt i 2014 advarte britiske myndigheter mot at hjelpekonvoier til Syria kunne bli misbrukt av jihadister som ville tilslutte seg IS. Men Al-Mofty mener altså at de bevisst sendte folk dit.

Han understreker at tilfellene han har hørt om knyttes til britiske organisasjoner, men at han ikke kan utelukke at det samme gjelder norske organisasjoner.

· LES OGSÅ: Jagland: Kvinnene bør hentes hjem

Rekruttering

Al-Mofty er spesielt opptatt av hvordan IS rekrutterte. Han mener det er helt sentralt for å forstå hvordan man kan forebygge radikalisering. Det handler ikke bare om religiøs ekstremisme, ifølge ham.

– Alle de som reiste ned gjorde det på grunn av misnøye. Fordi de var desillusjonerte, hadde blitt mobbet, de følte et utenforskap. De ble tatt imot av IS-miljøet med åpne armer, de fant noen som brydde seg om dem. Som ga dem noe å være en del av, en mening med livet.

IS var ekstremt gode på rekruttering, og visste hvem de skulle se etter, ifølge Mohamed-Saif Al-Mofty. Forskning peker også på at de gikk bevisst etter sårbare personer som er demotiverte og kanskje har selvmordstanker.

– Det er personer som har behov for en sak å tro på, og som kan overbevises om at hvis de først skal dø, kan de dø for noe større enn seg selv.

· LES OGSÅ: Redd Barna raser: ingen planer for andre norske Syria-barn

Luksus

Irak er Mohamed-Saif Al-Moftys hjemland. Han har fulgt IS tett siden de inntok Mosul i 2014. To av familiemedlemmer har selv blitt tatt av IS. Én kom aldri tilbake, den andre kom tilbake og fortalte at han var blitt torturert.

– Noe av det jeg har lært er at livet i selve organisasjonen var bra for dem som var innenfor. Det var en solidaritet, et brorskap, som var sterkt. Spesielt fremmedkrigerne hadde det bra i regimet. De levde et luksusliv, og fikk både biler, hus og kvinner. De fikk også langt høyere lønn enn de lokale rekruttene, sier han.

Ifølge Al-Mofty fikk flere av fremmedkrigerne også høyerestående oppgaver, som IT-arbeid, propaganda, rekruttering og kontor, i stedet for kamphandlinger.

· LES OGSÅ: – Vi må ikke se oss blinde på forestillingen om en naiv jihadistbrud

Avradikalisering

Han mener radikalisering foregår ganske likt, enten det er snakk om høyreekstrem eller islamistisk radikalisering. De går gjerne etter samme type mennesker. Å jobbe mot utenforskap er sentralt i begge tilfeller – men for de som rekrutteres til islamistiske organisasjoner handler det også om religiøs manipulering.

Flertallet av de som har reist fra vestlige land er ikke konvertitter, men folk med familiebakgrunn fra et muslimsk land, påpeker han.

– Integreringa i vestlige land er ikke god nok. Det holder ikke å ha en jobb og et hjem. Folk må bli inkludert i samfunnet, føle tilhørighet til det, sier han.

Al-Mofty mener at ved å forstå radikaliseringsmekanismene, kan vi også rehabilitere dem som er blitt radikalisert. Holdninger og tankesett som er endret én gang, kan endres igjen, tror han.

· VÅRT LAND MENER: «Et menneske slutter ikke å være norsk selv om det er kriminelt»

IS-kvinner

Han følger den norske debatten om IS-kvinnene og barna deres med interesse. Han mener, som Thorbjørn Jagland sa til Vårt Land 18. januar, at kvinnene må hentes hjem og stilles for retten. Både fordi de utgjør en større sikkerhetsrisiko hvis ikke, og fordi de humanitære forholdene er elendige.

Barn og andre med tilknytning til IS, behandles forferdelig, ifølge ham. Han forteller historier om unge jenter som har blitt tvangsgiftet med en IS-kriger, og som nå etter krigen utsettes for grove seksuelle overgrep og utstøtes i stedet for å få hjelp.

Kvinnene som selv har reist til IS – som de norske statsborgerne i leirene – må straffes, mener han.

– Kvinnene har medvirket. Uansett hva de sier, har de det, og de har selv valgt å reise. Jeg tåler ikke å høre at de har handlet i villfarelse, sier Al-Mofty.

Han understreker at kvinnene hadde andre oppgaver enn mennene og sjelden bar våpen, men at de har opprettholdt og jobbet for kalifatet.

· LES OGSÅ: Jussprofessor gir Jagland full støtte: – Norske IS-kvinner må hentes hjem

Ikke nedkjempet

IS tok seg av barna og var solidariske internt. Derfor er det kanskje ekstra uforståelig at IS gikk så brutalt fram mot dem som var utenfor organisasjonen. De så for eksempel kristne og yezidier som gjenstander, noe som måtte fjernes for å få opprettet deres kalifat, forklarer han.

IS var eksperter på språk og retorikk, og visste også hvordan de skulle bruke religonen for å forsvare drap og vold. I tillegg ønsket de å spre frykt, blant annet ved å kringkaste sin brutalitet gjennom mediene.

Al-Mofty advarer mot å tro at IS er bekjempet én gang for alle.

– Om vi ikke jobber med å stanse dem, dukker de opp der vi minst venter det. På diskotek eller politistasjonen, som vi alt har sett i angrep, langt fra moskeen.

Han er ikke overbevist om at alle IS-krigerne som ikke er redegjort for er døde. Både Irak og Syria er korrupte, de som har penger kan betale seg ut av ting. Mange av krigerne har rømt via Tyrkia og befinner seg i Libya nå, ifølge Al-Mofty.

· DEBATT: «Farlig kollektivistisk tenkning om IS-kvinnen»