Vårt Land-sak førte til at politiet sendte brev til politiet: Ta hat-ytrerne
Samtlige politimestre bes om å prioritere saker med trusler og hets mot ungdomspolitikere. Brev fra Politidirektoratet kommer etter at Vårt Land i sommer skrev at AUF-ere plages.
I et brev fra assisterende politidirektør Håkon Skulstad til alle landets politimestre i Norge ber han dem prioritere trusler og hatytringer mot unge politikere. Brevet fra Skulstad kommer i etterkant av Vårt Lands artikler i sommer.
Rett før 22. juli skrev Vårt Land at jenter, skeive og minoriteter i AUF mottar trusler og hets, og at politiet henlegger de fleste sakene som blir anmeldt.
Dette er hatytringer som har rammet AUF siden terrorangrepet i 2011.
Vet ikke hvorfor sakene henlegges
For noen uker siden stilte stortingsrepresentant Åsmund Aukrust (Ap) et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister Monica Mæland om hva årsaken til henleggelsene kan være.
Ministeren svarer at departementet ikke har en fullstendig oversikt over begrunnelsene for hvorfor disse sakene henlegges, men trekker frem ytringsfriheten som et viktig hensyn å ta.
– Det er opplagt ikke tilfredsstillende det regjeringen har gjort frem til nå. Folk hetses til stillhet på nett, og det går særlig utover minoriteter, skeive, kvinner og ungdommer, sier Maria Aasen-Svensrud (Ap) fra justiskomitéen på Stortinget.
I vår fremla hun og partikolleger ti forslag til hvordan å bekjempe netthets, men samtlige forslag ble nedstemt på Stortinget.
– Jeg syns å hele tiden unnskylde netthets med ytringsfrihet er en forenkling av debatten. Det er fullt mulig å uttrykke sin mening uten å true, hetse eller sjikanere andre. Det som skjer i dag er at ytringsfriheten til sårbare grupper svekkes, og de stilner fordi andre bryter loven på nett, sier Aasen-Svensrud.
Sendte brev og ber politiet prioritere unge
I 2019 sendte Riksadvokaten ut brev til politiet med oppfordring om å følge opp saker hvor ungdomspolitikere blir truet og hetset. I brevet understreker Riksadvokaten at forebygging av hatefulle ytringer mot ungdomspolitikere er «meget viktig» – også for demokratiet, og gir en klar oppfordring til politiet om en sentralisert etterforskning rettet mot sentralstyremedlemmer i ungdomsparti.
I brevet som politidirektør Håkon Skulstad nå har sendt til politikamrene viser han til Riksadvokatens brev. Skulstad mener kamrene bør prioritere disse sakene høyere siden hets og hatefulle ytringer har økt, heller enn avtatt, de siste årene.
Møtes for å diskutere ytterligere tiltak
Hva vil politiet oppnå med en påminnelse til politimestrene hvis anmeldelser likevel henlegges?
Politidirektør Benedicte Bjørnland svarer i en e-post til Vårt Land at politiet erkjenner det voksende problemet. Hun skriver at de er både opptatt av forebygging av hatefulle ytringer, men også at sakene som etterforskes straffeforfølges. Bjørnland opplyser om at hun i neste uke skal møte med PST-sjefen og Riksadvokaten for å vurderes om dagens praksis bør tilføyes med ytterligere tiltak.
«At særlig enkelte ungdomspolitikere velger å trekke seg fra politisk virksomhet på grunn av belastning med hets, hat og sjikane, er spesielt uheldig og representerer til syvende og sist et demokratisk problem», skriver politidirektøren.
– Problemet har ingen rask løsning
Hvordan kommer vi oss videre i diskusjonen fra ytringsfrihet, og frem til en løsning på dette problemet?
Spørsmålet går til Kulturdepartementet der statssekretær Gunnhild Berge Stang svarer via e-post til Vårt Land. Hun skriver at regjeringen i 2020 har nedsatt en ytringsfrihetskommisjon som skal problematisere «skillet mellom hatefulle ytringer, og ytringer som er beskyttet, men som likevel kan oppfattes som problematiske fordi de reduserer utsatte gruppers reelle ytringsmuligheter og demokratiske deltakelse».
Unge politikere som mottar hatefulle ytringer er et stort problem som ikke har en rask løsning, skriver Stang. Det krever innsats fra mange aktører over tid, både nasjonalt og internasjonalt.
Ap: «Mye prat, lite handling»
Maria Aasen-Svendsrud synes at dette er «mye prat og lite handling»:
– Regjeringen snakker fint om en ytringsfrihetskomité. Konsekvensene av dette er jo blant annet at skeive ikke tør å stå opp for hvem de er, og folk vil ikke lenger stille til gjenvalg, sier Aasen-Svensrud.
LES MER:
• Minoritetsgrupper får mest hets blant AUF-ere
• Jonas Gahr Støre har fått trusler han ikke vil snakke om
