– Vannforsyninger er ødelagt

– Situasjonen er veldig uoversiktlig, sier regionsrådgiver Torben Bjørke-Henriksen i Røde Kors lørdag ettermiddag.

– Mange av våre ansatte som er i Ukraina, tilbringer tiden i bomberom. Det er rett og slett ikke trygt nok å være ute på gata, sier han.

– Det vi har fått rapporter om, er at vannforsyninger er ødelagt. Og at det er mangel på vann flere steder i landet.

Han sier at Røde Kors har satt i gang vannutdeling gjennom blant annet tankbiler. De har også gått inn på enkelte sykehus og sørget for at vannforsyninger fungerer der.

Mat, vann og helsehjelp

Røde Kors er en av flere hjelpeorganisasjoner som er tungt til stede i Ukraina. Flyktninghjelpen har i en årrekke operert i krigsområdene i Øst-Ukraina. Leger uten grenser valgte lørdag å sette de faste prosjektene i landet på pause, men skrev i en pressemelding at de har team klare som ser på «hvordan de kan tilpasse aktivitetene til behovene».

Internasjonale Røde Kors har omtrent 600 ansatte i Ukraina. Ukrainske Røde Kors har 500 ansatte. I tillegg kommer 3.000 frivillige.

1,8 millioner mennesker er i dag internt fordrevet i Ukraina, ifølge FN. 150.000 skal ha forlatt landet.

– I den fasen krigen er i nå, så er det de akutte behovene som mat og vann og helsehjelp som er de mest prekære. Det som er spesielt vanskelig nå, er at det er så farlig å drive nødhjelp, sier Bjørke-Henriksen.

Røde Kors har beredskapslagre med mat, vann og hygieneartikler. Hvor lang tid det vil ta før lagrene tømmes, er vanskelig å spå, sier han.

Bjørke-Henriksen mener likevel at en humanitær korridor inn til krigsområdene haster.

– Det vil ikke ta lang tid før situasjonen er akutt.

Bjørke-Henriksen sier at han har jevnlig kontakt med Røde Kors-ansatte i landet. Ingen ansatte eller frivillige skal være skadet.

– De forteller at de er redde, kalde og fryser. Men at de har det bra. Og jeg blir veldig imponert når jeg hører om ansatte eller frivillige som allerede er i gang med å dele ut nødhjelp selv om det er fare for eget liv og familie.

Mener sivile er spesielt utsatt

Store deler av krigføringen i Ukraina foregår i byer og urbane strøk. Det gjør sivilbefolkningen spesielt utsatt, sier Ivar Stokkereit.

Han er enhetsleder i Røde Kors med ansvar for internasjonal humanitærrett og konsekvenser av krig i byer.

– Historien viser at det er mye vanskeligere å skille mellom sivile og militære i angrep i urbane strøk, sier Stokkereit.

Han forklarer at mange våpen er eksplosive med vidtrekkende effekt, at de i utgangspunktet er designet for åpne slagmarker. Det gir store eksplosjoner som også får store følgeskader når de flyttes inn i mer urbane områder.

– Partene må slutte å bruke denne typen våpen. De har også stor indirekte effekt på sivil infrastruktur som vannledninger, strøm og kloakk, sier Stokkereit.

Han peker på at det bare er lov å angripe militære mål i krig. Sivil infrastruktur skal ikke angripes. Han er ikke kjent med angrepene mot vannforsyninger i Ukraina, men mener det er kritisk å få reparert denne typen skader raskt.

– Erfaringen er at sivile bærer de største kostnadene i krig. Og følgeskader som angrep på vannforsyninger gjør at den humanitære situasjonen blir ekstremt krevende.