Våger ikke å terge Kina
Kinas misnøye med Fredsprisen til Liu Xiaobo skremmer norsk næringsliv. Raftostiftelsen strever nå med å få sponsorer. Kina-kjenner sliter med å forstå hvorfor.
Siden Den Norske Nobelkomite gav fredsprisen for 2010 til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo, har forholdet mellom Kina og Norge blitt stadig kjøligere – akkurat slik Kinas utenriksdepartementet varslet i oktober 2010.
Nå melder Raftostiftelsen i Bergen at de sliter med å få støtte fra næringslivet – og at forklaringen er fredspristildelingen i 2010.
– Raftostiftelsen jobber med menneskerettigheter, og har blant annet har rettet søkelys på Kinas undertrykkelse av den muslimske folkegruppen uigurene vest i Kina. Dermed er det nok en del næringslivsaktører, som har interesser i denne regionen, som ikke vil bli assosiert med oss, sier daglig leder Therese Jebsen i Raftostiftelsen til Bergensavisen. Stiftelsen har et årlig budsjett på om lag 8 millioner kroner, og deler hvert år ut Raftoprisen, som er en menneskerettighetspris. i 2004 gikk prisen til menneskerettighetsaktivisten Rebiya Kadeer, som jobber for uigurenes sak i Kina.
«Holdningsløst næringsliv». Kina-kjenner Harald Bøckman, forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, sier til Bergensavisen at den manglende støtten er uttrykk for holdningsløshet i deler av norsk næringsliv.
Overfor Vårt Land setter Bøckman sponsortørken i samband med klager som er kommet fra norske næringslivstopper. Klagene har vært rettet både mot selve tildelingen og norsk UDs takling av situasjonen.
Bøckman mener bedrifter som driver i Kina bør ha som mål å være et praktisk eksempel på den skandinaviske modellen med et inkluderende arbeidsliv og rettigheter for arbeidere.
– Man kan gjerne holde kjeft om menneskerettigheter i Kina, men ikke klage over en situasjon som Kina har satt Norge i, sier Bøckman.
Unødig skremt. Han mener norsk næringsliv har latt seg skremme unødig av kinesiske myndigheter.
– Ser man på handelsstatistikken er ikke situasjonen så ille. Kina er blitt et mer mangfoldig land, og det kinesiske regimet klarer ikke å kontrollere alt handelssamarbeid og all import. I stedet forsøker de å gjennomføre en del symbolmarkeringer, for eksempel å kutte i lakseimporten, sier Bøckman som tror for eksempel den øvrige sjømateksporten stort sett går som vanlig.
– Jeg vil gjerne utfordre de norske næringslivstoppene som har gått ut mot nobelprisutdelingen, og som klager sin nød, til å fortelle oss hvor mye menneskerettigheter for kineserne de synes de har råd til, sier Harald Bøckman.
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
