Utfordrer ‘verdibevisste Høyre’ om skolegudstjeneste

En kald tåke dekker Sarpsborg. Julefreden synes å ha senket seg over Østfold-byen. I metodistkirken i St. Marie gate er Alvimhaugen skole samlet for å diskutere livets store spørsmål:

– Er du rik?

Spørsmålet er rettet til Knut Arild Hareide. Femteklassingene på fjerde rad kjenner igjen KrF-lederen. De har «sett ham på ­internett», men klarer ikke helt å plassere politikeren som har tatt turen for å snakke fram de mye omtalte skolegudstjenestene.

Alle har de vært på skolegudstjeneste før:

– Det er gøy, fordi vi gjør forskjellige ting. Vi synger og leser bønn, sier en av jentene.

– Når vi er ferdig med å lese bønn, skal vi tenne lys, sier en annen.

LES OGSÅ: Neste debatt: Julesanger

Ingen advent uten. Er skolegudstjeneste greit? I et religiøst mangfoldig samfunn uten statskirke og kristen formålsparagraf i skolen; er det ok å la barn delta i kristne ritualer og forkynnelse i skoletiden? Adventen blir ikke den samme uten denne årvisse debatten.

De siste to årene har Nylund skole i Stavanger havnet i riksmedienes søkelys, etter at skolen blant annet lot foreldrene krysse av for hvilke aktiviteter og sanger elevene kunne være med på.

LES OGSÅ: Velger bort lystenning og flagg

Utrygghet

– Veldig mange skoler har lyst til å ha skolegudstjenester, men de kjenner seg utrygge etter år med debatt. KrF ønsker å gi dem den tryggheten. Vi ber Stortinget fastslå at det er ønskelig med skolegudstjeneste og at flest mulig elever bør få tilbudet der forholdene ligger til rette for det, sier Hareide.

14. november fremmet KrF–ere derfor et representantforslag om å pålegge skolene å takke ja hvis den lokale menigheten i Den norske kirke inviterer til julegudstjeneste. Et nei må kunne begrunnes.

Rektor Nina Johannessen Tørolen synes Nylund-debatten «blir å dra det litt for langt»

– Det er viktig å formidle hvorfor vi feirer jul. Det er en viktig tradisjon i Norge, det har med vår kultur og den kristne kultur­arven å gjøre. Skolegudstjenesten lar elevene bli kjent med dette.­ Vi har et fargerikt fellesskap og synes ikke det er så farlig å ha en skolegudstjeneste. Men man må ha et godt alternativt tilbud og god dialog med foreldrene. Gudstjenesten kan heller ikke være den felles avslutningen.

LES OGSÅ: For mye mas om gaver, melder to av tre

Mangfoldig bønn

I Metodistkirken i Sarpsborg sparer de ikke på forkynnelsen i skolegudstjenesten, til tross for at 72 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn.

Mellom julesangene kommer det trosbekjennelse, bønn og velsignelse. Elevene involveres i de ulike delene av gudstjenesten. Førsteklassingene bærer inn lys og juleevangeliet fremføres av eldre elever. Femteklassingene leser opp hver sin egenskrevne bønn:

Mens en «håper farfar blir frisk og kan feire jul sammen meg», ønsker en annen «at det ikke finnes atomvåpen».

Men følger man med, merker man at det er gjort små tilpasninger for at alle skal kunne være med:

– Siden jeg har noen muslimer i klassen, sa jeg at de kunne starte setningene med at de «har et ønske om», for da blir det jo mer sånn at du snakker for deg selv. Da var det mange som hadde lyst til å være med, sier Inger Helene Holm Martinsen, norsk- og KRLE-lærer for femteklassen som leste bønn.

Noen elver synes å tilpasse seg på egenhånd:

– Den kan ikke vi være med på, hvisker ei jente til ei annen, når turen har kommet til trosbekjennelsen.

Over 100 av skolens 132 elever deltar på årets julegudstjeneste. Mellom syv og tolv elever har bedt seg fritatt de siste årene, ifølge rektor Nina Johannessen Tørolen.

Prest Hilde Augensen har nylig vendt tilbake til Østlandet etter fem år på Vestlandet og forteller at debatten var mye hardere der:

– Så der gikk den ene skolen etter den andre vekk fra skolegudstjeneste.

MENS VI TROR – Det er noen som plukker meg opp. Og det er Gud.

Utfordrer Høyre

I dag er det opp til skolene om de vil tilby skolegudstjeneste. En undersøkelse Kommunal Rapport gjorde i 2016, viste at 20 prosent av elevene ikke får tilbud om skolegudstjeneste.

KrFs forslag skal først behandles i Stortinget nærmere påske, men onsdag kunne Dagbladet melde at de utdanningspolitiske talspersonene i Arbeiderpartiet og Høyre stiller seg negativt til forslaget. I så fall hjelper det lite at Frps Morten Wold støtter forslaget og at Sps Marit Arnstad er på glid, riktignok med forbehold om at stortingsgruppa ikke har behandlet saken.

Knut Arild Hareide har ikke gitt opp håpet om flertall. Han tror Sp sier ja og sender en utfordring i retning Høyre:

– Kulturminister Linda Hofstad Helleland støttet oss på Facebook da vi la fram forslaget. Hun er absolutt en av dem som har stor betydning i Høyre i denne typen spørsmål. Jeg har opplevd det som at det er mange verdibevisste som har støttet oss i dette, sier Hareide.

– Får vi ikke flertall for det denne gangen, kan vi få det i fremtiden, sier Hareide, og viser til hvordan parti etter parti har snudd om K-en i KRLE.

KrF-lederen mener skolegudstjenesten i Sarpsborg motbeviser at økt religiøst mangfold gjør skolegudstjeneste problematisk. I fjor skrev Vårt Land om at det oftest var Human-Etisk Forbunds medlemmer som var kritiske til skolegudstjeneste, ikke de «nye» religionene.

– Å ta vekk skolegudstjenesten gir snarere mindre mangfold. Ikke et stygt ord om prestene hjemme på Bømlo altså, men jeg har ikke opplevd en så inkluderende skolegudstjeneste som denne. Å ta vare på tradisjoner som skolegudstjenesten i et likere og mer likestilt samfunn, har en stor, stor verdi. For KrF handler det om å løfte fram verdier som er del av vår tradisjon og historie, selv om vi også skal tilpasse oss en ny tid.