– Uten arbeid er livet meningsløst

Issayas Hagos (28) fra Eritrea kom til Norge i 2011. Som medlem av et opposisjonsparti i hjemlandet søkte han om politisk asyl, men fikk avslag i både 2012 og 2014. Norge har imidlertid ikke returavtale med Eritrea, og i slike tilfeller må en eventuell retur til hjemlandet skje frivillig.

Frykter forfølgelse

– Jeg har drevet med opposisjonsaktiviteter og frykter fengsel og tortur om jeg drar tilbake, sier Hagos.

Med endelig avslag på asylsøknaden og frykt for forfølgelse i hjemlandet, oppholder han seg ulovlig i Norge og har verken rett til utdanning, arbeid eller helsehjelp­.

– Ulike selskaper har ønsket å tilby meg arbeid, men de har ikke lov til å ansette meg, forteller Hagos.

Fra 1. januar 2011 sluttet Skatte-
etaten å utstede skattekort til papirløse. Konsekvensen var at personer i denne gruppen ikke lenger kunne ta lovlig arbeid.

– Jeg føler at livet er uten mening­. Hver morgen ser jeg folk på vei til arbeid, mens jeg ikke har lov til å arbeide, sier han.

LES OGSÅ: Får husly mot sex hos eldre kvinne

Gjelder tusenvis

Situasjonen til Hagos er ikke unik. Det er usikkert hvor mange lenge-
værende papirløse som oppholder seg i Norge. Ifølge Utlendingsdirektoratet­ (UDI) bor det i dag 1.612 personer i mottak med utreiseplikt hvor det har gått minst tre år siden de søkte om asyl. I tillegg kommer alle de som har flyttet ut av mottaket. Ifølge­ Norsk organisasjon for asyl-
søkere (NOAS) er det sannsynligvis snakk om flere tusen. Det finnes saker hvor personer har vært ulovlige og rettighetsløse i Norge i opp mot 20 år.

– Situasjonen for denne gruppen­ er veldig vanskelig. Noen overlever på venner og støttepersoner, mens andre tar svart arbeid og utnyttes, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS.

LES OGSÅ: Slik føles det å være papirløs

Ulike selskaper har ønsket å tilby meg arbeid, men de har ikke lov til å ansette meg.

Issayas Hagos

– Handlingslammelse

Hagos­ er medlem av organisasjonen Mennesker i limbo, som prøver å forbedre livssituasjonen for lengeværende papirløse. Tidligere biskop Tor B. Jørgensen er nyvalgt styreleder for organisasjonen. Jørgensen reagerer på fraværende politikere.

– Mange har forsøkt å forbedre de papirløses situasjon over lang tid, men det er en handlingslammelse fra politikerne, sier han.

– Disse menneskene faller utenfor alle ordninger vi har. Mange blir fanget opp av kriminell virksomhet og utnyttet. Dette er å frata noen menneske-
verdet, fortsetter han.

Jørgensen tar til orde for å gi noen papirløse rett til arbeid.

– Utgangspunktet er at mange­ ikke har mulighet til å reise tilbake til hjemlandet. Her bør man behandle enkeltsaker og vurdere­ å gi arbeidstillatelse som kan åpne for lovlig arbeid og skattekort­, sier Jørgensen.

Hagos mener det både hadde tjent staten og den enkelte å la papirløse ta lovlig arbeid.

– Da kunne folk følt seg nyttige og fått erfaring, i tillegg til å betale skatter til staten, sier Hagos.

LES OGSÅ: Frykter politiet skal gå etter hudfarge

Plikter å reise hjem

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen (Frp), sier at de med avslag på asylsøknaden har plikt til å reise hjem. Han mener det er meningsløst å la disse personene arbeide lovlig i Norge.

– Det er veldig få, om noen, som er ureturnerbare. Det er ikke alle vi kan tvangsreturnere, fordi hjemlandet motsetter seg tvangsreturer, men de aller fleste­ kan reise hjem på egen hånd. Vi kan ikke belønne mennesker som ikke retter seg etter­ lovlig fattede vedtak med en arbeidstillatelse­. Det ville vært helt meningsløst, sier Brein-Karlsen.

– Denne regjeringen jobber for at færre ubegrunnede asylsøkere skal komme til Norge. Vi vil ikke friste flere til å komme ved å tilby­ arbeidstillatelser til de som får avslag på asylsøknaden sin, avslutter­ statssekretæren.