– Usmakelig å tjene penger på barnevernsbarn

Fredag skrev Vårt Land om regjeringens forslag til ny barnevernslov, presentert av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Den skal erstatte dagens lov som er snart 30 år gammel. Ambisjonen er at det nye loven skal være bedre tilpasset dagens samfunn, og gi økt rettssikkerheten til både foreldre og barn.

– Jeg håpet at politikerne skulle vise større tydelighet og mer «guts», sier Johansen, som understreker at han imidlertid ikke har fått lest hele forslaget ennå.

Landsforeningen for barnevernsbarn er en medlems- og interesseorganisasjon som jobber for å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet.

Johansen forteller at han er fornøyd med at det har kommet et nytt lovforslag, men synes en del av endringene virker uforpliktende.

Ønsker regulering av bruk av private aktører

Regjeringens forslag vil gir private aktører innskrenket mulighet til å tilby sine tjenester i barnevernet. Ropstad mener at private aktører «bidrar til et mangfold og til å utvikle tjenestene positivt», men loven vil avgrense barneverntjenesten bruk av private tjenester.

Dette gjelder oppgaver som er særlig inngripende, og hvor det er vanskelig å utøve nødvendig styring og kontroll. Den foreslår blant annet at barneverntjenesten ikke skal ha adgang til å plassere barn i ordinære fosterhjem tilknyttet private aktører.

Ifølge en oversikt fra Barne- og familiedepartementet var det ved utgangen av 2020 rundt 325 barn som bodde i fosterhjem knyttet til private aktørar. Departementet har ikke oversikt over hvor mange av disse som er ordinære fosterhjem og hvor mange som er spesialiserte. Det er dermed uklart hvor mange som blir påvirket av lovendringen.

– Dette gjelder få barn. Rundt 10.000 barn er i fosterhjem. De aller fleste er i fosterhjem som blir levert av stat eller kommune, sier Ropstad.

Det skal være en overgangsordning for de eksisterende fosterhjemsplassene som er knyttet til private aktører. Den skal vare til barna har flyttet ut.

Barneverntjenesten skal heller ikke kunne bruke private aktører i flere overordnete oppgaver, som å gjøre vedtak, fungere som ledere, velge og godkjenne fosterhjem og utarbeide og evaluere planer.

I desember 2020 ble en rapport utarbeidet av Velferdstjenesteutvalget, som viser at kommersielle velferdsaktører tok ut utbytte på til sammen 1,1 milliarder kroner i 2018.

Privat aktør positiv til lovforslaget

Daglig leder i Fyrlykta, Jørgen Fredheim, mener det er på høy tid at det kommer en ny lov.

Fyrlykta er en stiftelse og en privat ideell aktør som bistår i arbeidet med utsatte barn, unge og deres familier. Fyrlykta rekrutterer, gir opplæring og veileder fosterhjem og beredskapshjem.

– Det jeg har lest av lovforslaget virker positivt. Den virker mer tilpasset samfunnet i dag, særlig knyttet til rettigheter til barna og familier, sier han, som også støtter endringen som gir kommunene et tydeligere mandat.

Fredheim viser imidlertid noe skepsis til at lovfovforslaget vil begrense bruken av private aktører innen fosterhjemsomsorgen.

– Private aktører kan være med å styrke mangfoldet. Dette er også viktig innenfor rekrutteringsarbeid, sier Fredheim, men viser til at det er veldig få fosterhjem hos private aktører som er innenfor de såkalte, ordinære fosterhjemmene. Loven vil dermed i liten grad påvirke Fyrlykta.

– Hva er forskjellen mellom ordinære og spesialiserte plasser?

– Hovedforskjellene er oppfølgingen. Det er like gode og robuste hjem, men de spesialiserte fosterhjemmene får en helt annen oppfølging, veiledning og faglig påfyll. Årsaken er problematikken til de barna som bor i disse. De kan blant annet ha mer traumatiske oppvekster, sier Fredheim.

- Liker ikke å snakke om private aktører isolert

Thomas Johansen sier at han ikke liker å snakke om private aktører isolert.

– Det er en vesentlig forskjell mellom ideelle og kommersielle formål. De ideelle aktørene ikke er ute etter å tjene penger, sier Johansen. Han er opptatt av at ideelle virksomheter risikerer å bli negativt påvirket av kommersielle aktører.

– Hvordan mener du at man best sikrer barns rettigheter?

– Det er helt avgjørende at barnets meninger blir hørt. Dette må barneverntjenesten ha med seg. Barns beskyttelse må alltid komme før profittmotiv og konkurranse, sier Johansen.

Lea Kvadsheim

Lea Heljesdatter Kvadsheim er journalist i nyhetsavdelingen.