Unge kvinner bekymrer seg for vaksineeffekt

Allerede på forsommeren kom de første meldingene om at flere kvinner opplevde menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon. Siden da har Folkehelseinstituttet (FHI) forsøkt å kartlegge omfanget gjennom befolkningsundersøkelser, og nå foreligger de første resultatene blant kvinner i alderen 18–30 år.

Undersøkelsen viser at 4 av 10 kvinner opplevd menstruasjonsforstyrrelser allerede ved siste menstruasjon før vaksinasjon. Men den viser også at flere rapporterte mer kraftig menstruasjonsblødning enn vanlig etter første og andre vaksinedose:

• 7,6 prosent oppga at de hadde kraftige blødninger før 1. dose, men 13,6 prosent oppga at de hadde det etter vaksinasjon.

• 8,2 prosent oppga at de hadde kraftige blødninger før 2. dose, men 15,3 prosent oppga at de hadde det etter vaksinasjon.

Tror ikke flere vil takke nei

I forbindelse med undersøkelsen rykket også FHI ut med råd til kvinner som har opplevd menstruasjonsforstyrrelser. Her heter det at vaksinen kan gis som vanlig ved forbigående forstyrrelser med normalisert syklus, mens kvinner som har fått kraftige og vedvarende forstyrrelser oppfordres til å avvente vaksinasjon og ta kontakt med lege.

– Er det trygt for unge kvinner å ta vaksinen?

– Erfaringen med disse vaksinene etter at flere hundre millioner kvinner har tatt dem, er at de har svært få alvorlige bivirkninger. Flere vitenskapelige undersøkelser viser at vaksinasjon ikke påvirker fruktbarheten eller risikoen for spontanabort, sier Preben Aavitsland, overlege ved FHI, som ikke tror flere vil takke nei til vaksinen etter den nye rapporten:

– Nei, vi tror de fleste har fått med seg at dette er ufarlig og normaliseres i løpet av to-tre perioder, sier han.

I en nyhetssak på FHIs nettsider sier Lill Trogstad, som er førsteforfatter av studien, at de fleste menstruasjonsforstyrrelsene etter første dose var forbigående. Varigheten av menstruasjonsforstyrrelser etter dose 2 har ikke FHI informasjon om foreløpig, men understreker at de fortsetter å følge med på dette.

– Trygg i valget mitt

Vårt Land har de siste ukene snakket med både helsepersonell og vaksineskeptikere som har vært opptatt av problemstillingen. 29 år gamle Madelene er en av de som har takket nei til vaksinen, og sier hun er sikrere etter at FHI-rapporten ble lagt fram.

Hun forteller at hun gjorde en kost-nytte-vurdering rundt egen helse og risiko da det ble aktuelt med vaksine i sommer. Da hadde hun hørt flere i venninnegjengen fortelle om forstyrrelser i menstruasjonssyklusen, og hun landet derfor på å gi seg selv en tenkepause. Hun understreker at hun har brukt mye tid på å lese forskningsrapporter og gruble over saken, og hun følger med fortløpende:

– Hvis det kommer rapporter senere om at det ikke er en sammenheng, eller at dette problemet er blitt fikset, kan det være at jeg tar vaksinen. Men akkurat nå er jeg trygg i valget mitt, sier hun, og forteller at hun i utgangspunktet har sterke smerter i forbindelse med menstruasjon, og at det hun frykter mest, er at vaksinen kan komme til å påvirke muligheten til å få barn.

Også Stavanger Aftenblad intervjuet nylig tre unge kvinner som hadde valgt å ikke vaksinere seg, fordi de fryktet langtidseffekter av vaksinen – og særlig at de ville ha vanskeligere for få barn.

– Det at den tuller med menstruasjonssyklusen, kan jo gjøre at det blir vanskeligere å bli gravid, sa 24 år gamle Sofie Stordal til avisen.

Overrapportering?

– Jeg møter mange unge kvinner som er bekymret for menstruasjonsforstyrrelser og effektene av vaksinen, sier Nina Brochmann som er lege og forfatter av bøkene Gleden med skjeden og Jenteboka.

Brochmann anbefaler å ta vaksinen. Hun sier ingen studier så langt har funnet tegn til alvorlige eller varige effekter av vaksinen på kvinners fertilitet, syklus eller risiko for spontanabort. Også den aktuelle FHI-rapporten viser til tre studier som ikke har funnet holdepunkter for at mRNA-vaksinene påvirker fertilitet.

Brochmann er videre opptatt av å avdramatisere den siste rapporten. Tallene fra FHI viser at mens 7,6 prosent hadde en unormalt stor blødning før 1. dose, var det 13,6 prosent som opplevde det samme etter 1. dose. Det betyr at seks av 100 kvinner forteller om kraftigere blødninger enn normalt.

– Det som er problemet med denne studien, er at det er en såkalt retrospektiv spørreundersøkelse. Man spør kvinner om å huske tilbake i tid om noe som skjedde for flere måneder siden. Når det samtidig har vært mye oppmerksomhet rundt mulige menstruasjonsforstyrrelser og vaksinen, så må man anta at det kan påvirke rapporteringen.

Brochmann mener dette kan føre til at folk som normalt ikke tenker så mye på egen menstruasjon, blir mer oppmerksomme på kroppslig signaler som de vanligvis ikke har opplevd som forstyrrelser, og sier en slik undersøkelse kan gi overrapportering, noe også forskerne bemerker.

– Denne studien beviser ikke en sammenheng mellom menstruasjonsforstyrrelser og covid-vaksine, men er en fin start i arbeidet med å komme til bunns i om det finnes en sammenheng, sier Brochmann, og legger til at det er vanlig at mensen varierer fra syklus til syklus:

– Mensen påvirkes av stress, endringer i vekt, trening, livsstil, sykdom og medisiner. Mange har hatt økt stress og endret livsstil i løpet av pandemien, noe som i seg selv kan gjøre at flere får endret mens. Det er altså mange mulige faktorer som kan bidra her, ikke bare vaksinen.

– Solide studier tar tid

– Etter ditt syn: Har helsemyndighetene vist nok interesse for spørsmålene rundt kvinnehelse i forbindelse med vaksinering?

– Ja, det synes jeg de har. FHI var raske på ballen og initierte studier for å se nærmere på rapporterte menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner og for å undersøke effekter på gravide. De har allerede publisert de første studiene internasjonalt.

Brochmann peker på at også Legemiddeltilsynet har systemer for å ta imot bivirkningsmeldinger fra befolkningen, og rapporterer åpent om dette.

– Det er flott at dette tas på alvor og at man går grundig til verks - dessverre har ikke det alltid vært tilfellet historisk. Men for oss som følger dette tett, så er det virkelig ikke grunn til å tro at ting holdes skjult eller feies under teppet, slik en del vaksineskeptikere virker å tro. Snarere opplever jeg at det er en utrolig interesse for å komme til bunns i disse problemene. Det jeg tror gjør at vi kommer skjevt ut, er at når folk er redde så vil de ha tydelige beskjeder og klare svar og ønsker en følelse av å bli trodd. Dessverre kan ikke forskere gi klare svar før mange solide studier er ferdige, og det tar tid. At myndighetene ikke sier med en gang at de tror på det kvinnene forteller, betyr ikke at de ikke er interessert eller ønsker å dysse det ned, men at de ikke vil uttale seg før de vet mer, sier Brochmann.

– Må være lov å avstå

– Jeg syns det er bra at rapporten kommer nå, men vi har enda ikke sett langtidsvirkningene. Og når vaksinen dessverre ikke fungerer så godt mot smitte som først antatt, må det være lov å avstå, og heller være påpasselig i hverdagen og holde seg frisk og sunn, sier 29-år gamle Madelene, som selv deltar i flere fora på sosiale medier der folk som ikke har tatt vaksinen møtes.

Hun tror nettverkene er viktige, fordi mange føler seg alene i sitt valg. Samtidig mener hun det trengs en felles debatt:

– Det farligste med retorikken i dag, er at den kan bli veldig hatefull. Det blir ofte til et «vi og dem». Jeg tror vi kunne fått sunnere debatt hvis vi gikk sammen og diskuterte fakta, og ikke var så redd for følelsene som kunne dukke opp. Vi må kunne stille spørsmål ved vurderinger og faktagrunnlag – slik som hvorfor vi lytter til den rapporten og ikke den. Også må vi alle tørre å dykke ned i det som er ubehagelig, også det som bryter med egne meninger. Det gjelder også meg, sier hun.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.