– Ungdommer som ruser seg vil bli forstått, ikke straffet

– Det var ekkelt å se under hele debatten om rusreformen hva slags syn voksne har på barna som ruser seg. Barn ser hvordan voksne tenker og ser at voksne tror at straff fungerer. Dette er ikke godt å kjenne på, sier Dania (20) til Vårt Land når vi møter med henne og Leo (20) foran Forandringsfabrikken i Oslo.

Begge to har ruset seg før, men lever rusfritt nå. I regi av Forandringsfabrikken har de også vært med på samtaler med barn og unge som sliter med rusbruk. Forandringsfabrikken er en stiftelse og et kunnskapssenter som jobber for å forbedre skole og hjelpesystemene for barn.

Denne våren har debatten om avkriminalisering av narkotika rast. Forrige helg avviste Arbeiderpartiets landsmøte forslaget fra regjeringen, om å avkriminalisere mindre brukerdoser av narkotika. Organisasjoner tett på unge rusbrukere ønsker en reform, men er uenige om hva den bør inneholde.

Hva rus handler om

Det er viktig å finne ut hva rus faktisk handler om – for å kunne hjelpe ungdommer, mener Dania og Leo, som ikke ønsker å stå fram med fullt navn.

– For mange barn er rus en flukt fra det som gjør vondt. Når du har opplevd vonde ting, trenger du en pause og å komme deg vekk fra det, forteller Dania.

– Men kan man ikke ruse seg bare for å ha det gøy?

– Hvis du hadde spurt meg for noen år siden, ville jeg si at jeg ruset meg for å ha det gøy. Dette er ofte det første svaret som kommer ut. Jeg har opplevd mye vondt, og det var nok den egentlige grunnen. Hvordan kan man vite at ungdommene ruser seg bare for å ha det gøy? spør hun.

– Man føler seg ikke som en del av fellesskapet

Leo har møtt ulike instanser, blant annet skole og helsevesenet, i sin kamp med rus. Han mener at måten samfunnet behandler unge som ruser seg på, er ekskluderende.

– Noen begynner å ruse seg fordi man ikke føler seg en del av fellesskapet, og dermed blir avstanden til fellesskapet større med synet som vi har på unge som ruser seg. Man trenger å bli forstått, ikke å bli dømt, sier han.

Med voksnes syn på unge som ruser seg, mister mange tilliten til at voksne faktisk vil hjelpe ungdom som ruser seg, mener Leo.

– Det eneste man lærer med straff, er å skjule at du ruser deg, gjemme at du har det vondt, at du ikke kan be om hjelp, sier han.

Denne meningen bygger han på sine egne erfaringer.

Han understreker at hvis man skal klare å slutte med rus, må man klare å snakke om hvorfor man ruser seg.

Dania forteller også at de voksne som hun har møtt, hadde fokus på selve rusen istedenfor grunnen til at hun ruser seg.

– Rus er et uttrykk for smerte. Det finnes mange andre smerteuttrykk som barn bruker – blant annet selvskading, problemer med mat og selvmordsforsøk. Hvis du skader deg selv, blir du ikke truet med bøter. Hvorfor skal man gjøre det med rus? spør hun.

Voksne som de kan være ærlige med

Nå lever både Dania og Leo et liv langt unna rusmidler. Hjelpen fikk de fra voksne som de kunne være ærlige med.

Unge trenger også hjelp og veiledning fra voksne for å finne ut det som kan gi mening i livene deres, mener Dania.

Vil satse på forebygging

Ungdom mot Narkotika (UMN) er blant organisasjonene som er imot at bruken av rusmidler skal avkriminaliseres. Organisasjonen mener avkriminalisering kan føre til økt rusbruk hos ungdommer, og derfor er det viktig å legge vekt på forebyggende arbeid før unge møter narkotika.

Lido Ali, lederen til UMN, understreker at organisasjoner er for en rusreform med gode tiltak som kommer på banen tidlig og kan hjelpe unge.

– Vi trenger en rusreform som er bedre tilpasset ungdom, sier hun til Vårt Land.

– Straff kan være en hindring for å nå unge

Uteseksjonen jobber med oppsøkende sosialt- og helsefaglig arbeid mot utsatte mennesker og miljøer i Oslo sentrum. De har jevnlig kontakt med ungdommer som er utsatt for rusbruk. Leder for Uteseksjonen Børge Erdal er tilhenger av avkriminalisering av bruk og besittelse av brukerdoser av narkotika.

– Jeg mener at straff kan være en hindring for å bygge tillit og relasjoner i arbeidet vårt. Det skaper et klima der ungdommer ikke tør være ærlige om hva de sliter med. Dette gjør det mer utfordrende å nå sårbare unge på en god måte, og gi god hjelp tidlig, forteller Erdal til Vårt Land.

Han forteller videre at deres erfaring er at straff rammer skjevt og ytterligere forverrer situasjonen for allerede levekårsutsatte unge.

– Min oppfatning er at straff og avskrekking ikke har noe påvist god effekt i forebygging og tidlig innsats, og heller bør benyttes når det er forholdsmessig, legger han til slutt.

Ismail Akkan

Ismail Burak Akkan er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Ida Helene Benonisen

Ide Helene Benonisen er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.