Ulstein vil ha de mest sårbare ombord
Da tidenes største bistandsbudsjett ble presentert, var utviklingsminister Dag-Inge Ulstein på et sykehusskip i Dakar i Senegal, for å se hvordan noen av de aller mest sårbare kan få hjelp til bedre liv.
Det norske bistandsbudsjettet nærmer seg nå 40 milliarder kroner, uten at statsråden fra KrF engang har behøvd å krangle internt i regjeringen for å lande det rekordstore budsjettet.
Det skyldes tverrpolitisk enighet om at bistanden skal utgjøre 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Dermed øker bistanden år for år i takt med norsk økonomisk vekst.
Økning gir nok til alle
Stipendiat Nikolai Hegertun ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo, mener bistandsbudsjettet nærmest har et luksusproblem når det hvert år får tilført såpass mye ekstra midler:
– Da blir det nok penger til både eksisterende og nye satsinger. Slik sett er dette et nesten imponerende kompromisspreget budsjett. Ulstein viderefører viktige satsinger fra sine forgjengere fra Høyre i statsrådstolen, som den tunge satsingen på helse, utdanning og bærekraftig hav. Samtidig får han markert viktige KrF-prioriteringer som kamp mot ekstrem fattigdom og moderne slaveri, og tiltak for å forebygge klimakatastrofer og sult.
Hegertun mener budsjettet reflekterer et Norge med store ambisjoner om å være en ledende humanitær aktør, med en nesten umettelig trang til å aksle ledertrøyen på stadig flere områder.
– Spørsmålet er ikke om vi gjør for lite, men om vi kanskje sprer innsatsen på litt for mange felt, sier Hegertun.
LES MER: Bistand brukt i FN-kappløp
Ulstein prioriterer sårbare
– Dette er et bistandsbudsjett som særlig kommer de fattigste og mest sårbare tilgode, og som satser på klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte naturkatastrofer, sier Ulstein på telefon fra Senegals hovedstad Dakar.
I Dakar skulle Ulstein mandag ombord på verdens største sykehusskip, Africa Mercy, fra den kristelig baserte, humanitære organisasjonen Mercy Ships. De planlegger mer enn 1.200 kirurgiske, livsendrende operasjoner ombord. Totalt har mer enn 2,7 millioner mennesker fått operasjoner og annen helsehjelp gjennom Mercy Ships siden den spede starten i 1978.
– Dette er en innsats som passer veldig bra inn i den økte satsingen regjeringen retter mot funksjonshemmede og andre av verdens aller mest sårbare mennesker. Mercy Ships er et kroneksempel på hvordan innsatsen fra frivillige gjennom sivilsamfunnet effektivt kan bidra positivt, for eksempel når de opererer og dermed bedrer livskvaliteten til et barn med klumpfot , sier Ulstein.
Norge har de siste tre årene bidratt med 40 millioner kroner til Mercy Ships, og nå skal innsatsen evalueres med tanke på eventuell videre støtte.
LES MER: Mer religion i bistanden?
Mer til Afrika
Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp sier han er glad for at Ulstein prioriterer de aller mest sårbare, gjennom å satse på kampen mot moderne slaveri og for en bærekraftig matproduksjon, samt ved å løfte arbeidet mot kjønnslemlestelse og andre skadelige skikker.
Generalsekretær Kristine Storesletten Sødal i Strømmestiftelsen istemmer rosen av satsingen på de mest sårbare, og er glad for at regjeringen fortsetter å prioritere Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene.
Ulstein mener det er et solid KrF-stempel på budsjettet når bistanden til Afrika sør for Sahara og til de minst utviklede landene øker mer enn den ordinære budsjettveksten:
– Vi kanaliserer mer av bistanden til partnerland og øker regionbistanden til Afrika sør for Sahara med 100 millioner kroner. Det er også sårbare mennesker i disse mest utsatte landene som får mest nytte av tiltakene for klimatilpasning og klimaforebygging, sier Ulstein.
LES MER: Måtte holde Mali-reise hemmelig
– Sivilsamfunn får mer
Statsråden avviser kritikk fra Norsk Folkehjelp om at regjeringen kutter støtten til sivilsamfunnet med rundt fem prosent.
– Vi har aldri sett et sterkere budsjett for sivilsamfunnet, men en god del av disse midlene befinner seg på andre budsjettposter, som for eksempel helse. Det er helt avgjørende å støtte og spille på lag med sivilsamfunnet dersom vi skal nå målene om å nå de aller svakeste. Det er de som er på bakken og best vet hvor skoen trykker, sier Ulstein.
Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.
