Tyrkia kan spenne bein for Finland og Sverige

Opptakten til Natos utenriksministermøte i helgen tok en dramatisk vending da president Recep Tayyip Erdogan i Nato-landet Tyrkia offentlig tok til motmæle mot å slippe Finland og Sverige inn i alliansen.

En søknad fra de to nordiske landene er ventet de neste dagene.

Det som tegnet til å bli en fredfull medlemskapsprosess, kan dermed bli langt mer tornete. Alle 30 medlemsland må si ja for at Nato kan ta opp nye medlemmer.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa til NTB fredag at Erdogans uttalelser kom overraskende på ham.

– Jeg opplever at de samtalene som har vært i Nato til nå, har gitt uttrykk for at Sverige og Finland – som er nære partnere av Nato – har alle kvalifikasjoner til å bli medlemmer. Og det er Norges holdning, sa Støre.

Finland og Sverige møter Tyrkia

Lørdag og søndag samles Natos utenriksministre til et uformelt møte, det første i sitt slag, i Tysklands hovedstad Berlin.

Der er Finland og Sveriges mulige medlemskap i Nato ventet å være et hovedtema.

Ettersom helgens møte er av uformell karakter, er det ikke ventet noen formelle vedtak, får NTB opplyst.

Den svenske og finske utenriksministeren, Ann Linde og Pekka Haavisto, skal lørdag delta i en uformell middag sammen med resten av Nato-ministrene. Der skulle også Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg vært til stede, men han har meldt avbud på grunn av korona.

Lørdag skal også Linde og Haavisto møte Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu for å diskutere Nato-spørsmålet.

Vil bidra til nordisk sikkerhet

En viktig bekymring for Finland og Sverige har vært den såkalte «gråperioden» fra de to landene søker om medlemskap i Nato, til de formelt er ratifisert, og hvilke reaksjoner som kan komme fra Russland.

Nato har vært tydelig på at Sverige og Finland ikke vil få den samme beskyttelsen som artikkel 5 i Atlanterhavspakten gir før de er fullverdige medlemmer.

Også dette spørsmålet er ventet å stå på agendaen i helgen.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt, som deltar på Nato-møtet i Berlin, understreker at Norge er innstilt på å trygge sine nordiske naboer.

– Norge er åpne for å bidra til nordisk sikkerhet, også før Finland og Sverige formelt blir med i Nato. Vi vil komme tilbake til det når det foreligger en søknad, sier hun.

Nytt arbeidsdokument

Foruten medlemskapssøknadene, skal utenriksministrene også diskutere Russlands krigføring i Ukraina, samt utkastet til det som blir alliansens nye «arbeidsdokument» – det såkalte strategiske konseptet.

Natos forrige strategiske konsept er fra 2010 og inneholder en formulering om at de allierte ønsker et «ekte strategisk partnerskap» med Russland.

Dette arbeidsdokumentet skal etter planen vedtas på Nato-toppmøtet i Madrid i juni, hvor det er også er muligheter for at Finland og Sverige får delta.

Finland tar en formell beslutning om Nato-medlemskap søndag etter at landets president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin tidligere i uken sa ja til å søke.

Sveriges regjeringsparti Socialdemokraterna skal legge fram sitt standpunkt søndag kveld.

Et spill fra Erdogan

– Dette må ses på som et spill fra Erdogan. Tyrkia har lang erfaring med å utnytte muligheter til egen politisk vinning. Dette har vi sett tidligere blant annet ved flyktningstrømmer, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole til NTB.

Han mener Erdogan forsøker å balansere mellom Nato og Russland og legge press på Nato for å få gjennom egne politiske interesser. Bakteppet kan dreie seg om energiforsyning, støtte til kurderne, kritikken Tyrkia har fått for menneskerettsbrudd, handel, og ikke minst russiske turister, som er svært viktig for Tyrkias økonomi, ifølge Karlsen.

Han tror neppe at Erdogans uttalelser vil få særlige konsekvenser for Finlands og Sveriges muligheter til å bli tatt opp i forsvarsalliansen.

– Dette er et kritisk øyeblikk for Nato som det er helt usannsynlig at noen av medlemslandene kommer til å stoppe, sier Karlsen.