Trumps WHO-stopp får refs: – Ikke tiden for farlig populisme

Trusler om straff og kutt i støtte er standard prosedyre når Trump ikke får det som han vil. Flere ganger under koronakrisen har den amerikanske presidenten refset WHOs håndtering av pandemien, parallelt med at dødstallene har skutt i været i USA.

På sin pressekonferanse natt til onsdag norsk tid, slapp han bomben:

USA stanser inntil videre bevilgningene til WHO, og Trump anklager organisasjonen for å ha gjort en dårlig jobb og for å ha skjult alvoret om spredningen av koronaviruset.

Refs fra Guterres, og Hareide

– WHO har sviktet i å skaffe, undersøke og dele informasjon, hevder Trump, som midlertidig kutter støtten fra WHOs største og viktigste økonomiske støttespiller. Det skjer etter at han allerede i februar foreslo å kutte kraftig i budsjettet til organisasjonen.

FNs generalsekretær António Guterres slår tilbake og sier det ikke er tiden for å kutte i støtten til WHO eller andre humanitære organisasjoner som kjemper mot viruset. FN-sjefen påker at innsatsen til WHO er helt avgjørende i kampen for å overvinne covid-19-viruset.

I Norge er samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) blant dem som reagerer med vantro: «Det er ikke til å tro! Vi opplever den største folkehelsekrisen i moderne tid - akkurat da velger President Trump å stanse støtten til WHO... Nå trenger vi ikke farlig populisme», skriver Hareide på Facebook.

Følger velkjent Trump-mønster

Ut fra Donald Trumps historie kommer ikke kutt i støtten til WHO helt overraskende. Allerede før han ble valgt til president i 2016, vakte Trump sterk oppsikt da han sådde tvil om USAs tilslutning til selve grunnpilaren i det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet Nato.

Dersom ikke de europeiske allierte økte sine militærbudsjetter kraftig, antydet Trump at USA ikke nødvendigvis ville oppfylle sikkerhetsgarantien om å stille opp for europeiske allierte som ble angrepet.

Nato-truslene pågikk langt inn i presidentskapet, men forsvarsalliansens generalsekretær Jens Stoltenberg klarte gjennom smidig politisk håndverk – samt påpasselige doser med ros av Trump og USA – å få med seg medlemslandene på en opptrappingsplan som ble akseptert i Det hvite hus.

Straffet palestinerne knallhardt

På andre områder gikk det verre for de som ikke føyet seg etter Trumps politiske vilje. I hans ensidige politiske framstøt for å skaffe en fredsavtale mellom Israel og palestinerne, har Trump konsekvent straffet palestinerne økonomisk når de etter hans syn ikke har vært konstruktive ‹fredspartnere».

Høsten 2018 toppet det seg da USA kuttet hele den årlige støtten på rundt tre milliarder kroner til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) var blant mange som reagerte: «Det er de aller svakeste – barn og syke – som rammes hardest», sa Eriksen Søreide.

Rammet helsetilbud til kvinner i fattige land

Helsepolitisk gjorde det stor skade i mange fattige land da Trump gjeninnførte den såkalte «Global Gag Rule» i 2017, «munnkurvregelen» som innebærer forbud mot at amerikanske bistandspenger gis til organisasjoner som tilbyr eller gir informasjon om abort, eller som arbeider politisk for å endre abortlovgivning. I 2019 ble forbudet utvidet til også å omfatte organisasjoner som støtter eller finansierer organisasjoner som jobber for abort.

Eksemplene på hvordan Trump truer med økonomiske og andre sanksjoner for å få viljen sin, eller når han føler seg dårlig behandlet, er lang og variert. Den omfatter alt fra trusler om å forlate pressekonferanser hvis journalistene fortsetter å stille spørsmål han mener er «urettferdige», til å true med å stanse bistand til land som ikke stanser migranter som er på vei mot USA.

En rekke eksempler på Trumps trusler

• Gjentatte ganger har Trump truet med å stanse økonomisk samarbeid med Mexico, dersom ikke landet stanser migranter som prøver å komme seg inn i USA. På et tidspunkt truet han også med å sende militære styrker til Mexico-grensen. Truslene om å kutte all bistand på grunn av «migrantkaravaner mot USA, har også omfattet Guatemala, Honduras og El Salvador.

• Handelsstriden med Kina har vært full av trusler om økonomiske sanksjoner og straffetoll i alle retninger. Senest i februar truet Trump med å stanse etterretningssamarbeid med land som handler med den kinesiske tele- og teknologigiganten Huawei.

• Trump innførte også straffetoll på stål og aluminium, fordi importen angivelig var av en art og et omfang som truer USAs nasjonale sikkerhet. Tilleggstollen rammet også Norge, som klaget saken inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO).

• Mer kuriøst var det da Trump i mai i fjor truet med føderal gransking av TV-programmet Saturday Night Live på NBC, fordi de etter hans mening mobbet ham ensidig. I januar i år truet Trump indirekte med å kutte støtten til den offentlig finansierte radiostasjonen National Public Radio (NPR), etter at en reporter derfra hadde stilt ubehagelige spørsmål til utenriksminister Mike Pompeo om Ukraina-skandalen.

• Under de kraftige brannene i California i november i fjor, antydet Trump at han ville kutte den føderale støtten til delstaten, fordi han mente guvernør Gavin Newsom hadde gjort en «forferdelig jobb med å skjøtte skogene». Newsom slo tilbake og kalte Trump en klimafornekter.

• I november 2018 var det den ledende amerikanske bilfabrikanten GM som fikk en irritert Trump etter seg. Presidenten truet med å kutte føderal støtte, «inklusive til elektriske biler», dersom de ikke endret planer om å stenge ned fabrikker og si opp arbeidere i flere delstater.

LES MER:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.